Det gjorde ikke unge kvinner på 1900-tallet heller. Så hva har egentlig forandret seg siden den gang?
- Norske kvinner er kanskje ikke så moderne og frigjorte i dag som det vi tror, sier forsker Camilla Mørk Røstvik.
I artikkelen «'Vi hadde ikke menstruasjon, vi hadde vondt i maven'. Norske menstruasjonsopplevelser fra 1900-tallet» undersøker hun hittil uoppdaget materiale hvor kvinner - og noen menn - beskriver sine erfaringer med menstruasjon i forrige århundre. Artikkelen publiseres i årets siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning.
Kvinnene i undersøkelsen forteller om hvilken lettelse det var da engangsbind ble innført og de kunne slippe strikking og vasking av bind.
Det er historier om skrekk og forvirring når den første blødningen oppdages, fordi jentene ofte visste lite om hva menstruasjon var. Og det handler om alt styret rundt å håndtere blødningene og redsel for å grise til klærne. Kanskje ikke så ulikt i dag?
Men det fortelles også om stolthet og glede rundt erkjennelsen av å gå fra å være jente til å bli kvinne.
- Hvis vi kjenner oss igjen i disse historiene må vi spørre oss selv om situasjonen for kvinner har blitt bedre eller verre. Forhåpentligvis kan disse personlige historiene hjelpe leseren til å reflektere rundt sin egen rolle i hemmelighetskremmeriet vi alle sliter litt med, sier Røstvik.
Gjemmes fortsatt bort
Materialet har hun funnet hos Norsk Folkemuseum, i Norsk etnologisk gransknings (NEG) spørreundersøkelse fra 1994. Her ble det for første gang spurt om opplevelser knyttet til mensen.
Fortellingene omhandler årene før, under og etter kommersielle sanitetsbind endret menstruasjonsopplevelsen for de fleste norske kvinner. Før de masseproduserte engangsbindene kom, måtte kvinner lage bindene selv av materiale de hadde til rådighet.
- Dette er ik
