Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Seniorrådgiver i Røde Kors
For dyrt, for farlig, for dårlig og for lite helsepersonell, medisiner og vaksiner. Dette er kort oppsummert grunnene til at to milliarder mennesker, en fjerdedel av jordens befolkning, ikke får den helsehjelpen de skal.
Bærekraftsmålet om universell helsedekning må gjelde overalt, også der det er vanskelig å få det til. Det gjelder ganske mange steder og det gjelder veldig mange mennesker.
Det er nettopp det FN-toppmøtet i New York i dag handler om. Hvordan skal vi nå målene om universell helsedekning innen 2030? Dette var målet som ble satt under forrige møte for fire år siden.
Delegatene til toppmøtet har med seg dystre rapporter om utviklingen. Vi vet godt hva som har skjedd siden 2019.
Overlappende kriser
Klimaendringer utgjør nå den største helsetrusselen i verden. Flom, orkaner, strømbrudd og hetebølger setter helsesystemer ut av spill, ødelegger avlinger og øker spredning av vektor- og vannbårne sykdommer.
Full helsetilgang til alle er ikke en utgift, men en investering.
De over 100 væpnede konfliktene i verden i dag rammer stort sett de samme menneskene som er mest utsatt for klimaendringene. I områder med konflikt er det farlig både å oppsøke og gi helsehjelp.
Utrolig nok er fortsatt vaksinefordelingen alarmerende skjev, snart fire år etter utbruddet av covid-19: I fjor ble kun 2,3 prosent av totalt 13 milliarder vaksiner satt i 29 land der FN har humanitære operasjoner.
Parallelt gjør inflasjon og prisstigning at de som så vidt hadde råd til helsehjelp før, i hvert fall ikke har det i dag.
Det som står i veien
Litteraturen om global helse er omfattende. Men komplekse, nasjonale tall og indikatorer som skal tegne kartet og vise vei, har store huller. Store ulikheter innad i land er ett problem.


































































































