Fagpressenytt

Trær kan fortelle glemt historie. Ved å studere gamle furutrær og furustubber i og rundt Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat i Buskerud, har seniorforskerne Jørund Rolstad og Ken Olaf Storaunet ved NIBIO og stipendiat Ylva-Li Blanck ved NMBU og NIBIO kunnet tidfeste branner i området 700 år tilbake i tid. Furu er et treslag tilpasset brann, og mange trær overlever dersom det ikke brenner for kraftig. Men der kambiet i barken er skadet, dannes et lyreformet sår. Ved hjelp av dendrokronologi, hvor alderen til treet bestemmes ved å analysere årringene, kan tidspunktet for brannen tidfestes.

- I tillegg til å finne hvilke år det har brent, har vi også funnet når på året det skjedde, forteller Storaunet.

- Det gjør vi ved å undersøke i mikroskop hvilken del av årringen som ble skadet.

FORSKERNE TRÅLET ET 74 KM2 STORT OMRÅDE i Trillemarka, og daterte brannlyrer på nærmere 400 furutrær og stubber. Mange av trærne hadde flere brannsår. Den eldste stubben kom fra et tre som spirte bare noen tiår etter slaget på Stiklestad, og den eldste brannen de fant spor av ble datert til år 1257. Ved hjelp av dette materialet kunne de dra grenser på kart og avgrense brannene både i tid og rom, fra cirka år 1300 og fram til i dag. Da trådte et spesielt mønster fram, forteller Storaunet:

- Fram til 1625 brant det i snitt hvert 73. år. Så godt som alle disse brannene oppsto på ettersommeren, slik naturlig antente branner gjerne gjør, fordi det er tørt på bakken og mer tordenvær. Men i perioden mellom 1625 og 1800 brant det langt oftere, samtidig som tidspunktet for mange av brannene endret seg til forsommeren.

Arealet som ble berørt av hver