Magasinet for fagorganiserte
18.10.2025
Da havet ble fisket tomt for sild, var det noen pionerer som fant en enda mer lukrativ måte å høste fra naturen på.
HITRA: - Havbruk er Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Det finnes et nasjonalt oljemuseum, men ikke noe nasjonalt museum for havbruk. Det har vi lyst å endre på, sier Jørgen Fjeldvær.
Han er museumsdirektør på Kystmuseet i Sør-Trøndelag, og har vokst opp midt i matfatet på Ansnes på Hitra. Han kommer selv fra en familie som drev med oppdrett i noen år, men det var andre som lyktes bedre.
Når norske skattelister offentliggjøres, er det en laksebaron som står helt på toppen av lista som omfatter Norges rikeste. I 2024 eksporterte havbruksnæringa sjømat for over 130 milliarder kroner. Det er nesten på nivå med hva den litauiske staten brukte av penger i 2023, og drøyt 50 prosent mer enn det Latvia brukte, skal man tro tall fra Verdensbanken. Den totale mengden oppdrettsfisk var på 1,665 millioner tonn.
TOMT HAV TENTE GRÜNDERNE
Men det var ikke rikdom som var motivasjonen da man startet forsiktig med oppdrett på 1960-tallet.
- Utviklingen av ringnot-trålerne og kraftblokkene som gjorde at man kunne heise opp større fangster, førte til at man fisket havet omtrent tomt for sild. Dermed måtte man finne noe annet å leve av på kysten, forteller Fjeldvær.
Brødrene Sivert og Ove Grøntvedt var blant de første som begynte å tenke på at man i stedet for å reise ut for å hente fisken der den er, kan man drive oppdrett av fisk. Det fantes noen som hadde forsøkt seg på oppdrett nærmest på hobbybasis, men de to brødrene Grøntvedt som også fikk med seg den tredje broren, Ragnar, tenkte større. De hadde tro på en industrialisering.
- Faren til brødrene hadde sekssju ringnottrålere, og selv kunne brødrene mye om både fisk, fortøyninger og hvordan en not oppfører seg i sjøen. I tilleg
Les opprinnelig artikkelHan er museumsdirektør på Kystmuseet i Sør-Trøndelag, og har vokst opp midt i matfatet på Ansnes på Hitra. Han kommer selv fra en familie som drev med oppdrett i noen år, men det var andre som lyktes bedre.
Når norske skattelister offentliggjøres, er det en laksebaron som står helt på toppen av lista som omfatter Norges rikeste. I 2024 eksporterte havbruksnæringa sjømat for over 130 milliarder kroner. Det er nesten på nivå med hva den litauiske staten brukte av penger i 2023, og drøyt 50 prosent mer enn det Latvia brukte, skal man tro tall fra Verdensbanken. Den totale mengden oppdrettsfisk var på 1,665 millioner tonn.
TOMT HAV TENTE GRÜNDERNE
Men det var ikke rikdom som var motivasjonen da man startet forsiktig med oppdrett på 1960-tallet.
- Utviklingen av ringnot-trålerne og kraftblokkene som gjorde at man kunne heise opp større fangster, førte til at man fisket havet omtrent tomt for sild. Dermed måtte man finne noe annet å leve av på kysten, forteller Fjeldvær.
Brødrene Sivert og Ove Grøntvedt var blant de første som begynte å tenke på at man i stedet for å reise ut for å hente fisken der den er, kan man drive oppdrett av fisk. Det fantes noen som hadde forsøkt seg på oppdrett nærmest på hobbybasis, men de to brødrene Grøntvedt som også fikk med seg den tredje broren, Ragnar, tenkte større. De hadde tro på en industrialisering.
- Faren til brødrene hadde sekssju ringnottrålere, og selv kunne brødrene mye om både fisk, fortøyninger og hvordan en not oppfører seg i sjøen. I tilleg
