Dagens 16 styrer har ansvar for programmer og andre aktiviteter innenfor et tema eller fagområde. Det er for eksempel egne styrer for «hav», «helse» og «petroleum».
En av oppgavene til porteføljestyrene er å bestemme hvilke prosjekter som skal få forskningsmidler innenfor deres område. De har altså en svært sentral rolle Forskningsrådet.
På styremøtet førstkommende tirsdag skal styret ta stilling til et forslag fra administrerende direktør Mari Sundli Tveit om å gå fra 16 til 11 porteføljestyrer (se fullstendig beskrivelse av de nye styrene nederst i artikkelen).
Begrunnelsen er blant annet forenkling, effektivisering og behov for samordning. Den nye strukturen skal også være bedre tilpasset målene i den nye langtidsplanen for forskning.
Her er noen hovedgrep i forslaget:
Et eget styre for banebrytende forskning
Det skal ifølge forslaget være et eget porteføljestyre for langsiktig, grunnleggende forskning og såkalt åpne arenaer. Styret får blant annet ansvar for tematisk uavhengige virkemidler som Fripro og Senter for fremragende forskning. Et samlet styre for alle fag vil gjøre det enklere å se fagområder i sammenheng og håndtere tverrfaglighet, heter det i forslaget. Tre av dagens faglig rettede styrer slås sammen til porteføljestyret for banebrytende forskning.
Eget styre for forskningssystemet
Dette nye styret får ansvaret for et «velfungerende forskningssystem». De får blant annet ansvar for infrastruktur, internasjonalt samarbeid, åpen forskning, kjønnsbalanse og mangfold, forskerrekruttering og tidlig karriere, samt forskningsintegritet og etikk. Dette styret vil ha medlemmer som også sitter i andre porteføljestyrer.
Slår sammen petroleum og lavutslipp
Dagens porteføljestyre for energi, transport og lavutslipp slås sammen med styret for petroleum. Maritim sektor legges også hit. Mari Sundli Tveit mener det er fornuftig å se dette området i sammenheng, selv om det blir en stor portefølje.
Slår sammen velferd, arbeid og utdanning
Dagens porteføljestyre for velferd, kultur og samfunn slås sammen med sty
