- Forskerne sa aldri at «knulletorsdag» var avskaffet. I møte med Ellingsen og Lilleaas ble vi fortalt at knulletorsdag måtte betraktes nærmest som et institusjonalisert fenomen i politiet, sier Bjørnland, til Politforum.
Flere i politiet har også reagert på andre ting som kommer frem i forskernes rapport. Blant annet sier Kenneth Rastad, leder av undersøkelsesgruppa i Vest politidistrikt, at flere som var intervjuet av forskerne hadde uttalt til undersøkelsesgruppa at de ikke kjenner seg igjen i flere detaljer og at flere ikke kjenner seg igjen i hvordan de er sitert.
Men også forskere reagerer på forskernes metode. Professor May-Len Skilbrei ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, synes det er vanskelig å få klarhet i hva som er det empiriske grunnlaget for forskernes artikkel. Hun synes også det er uklart hvordan forskernes materialet er analysert.
Hun peker blant annet på at Ellingsen og Lilleaas skriver i forskningsartikkelen at de skal ha fått flere tips etter at de publiserte sine hovedfunn om Utrykningsenheten (UEH), i en kronikk i Politiforum i januar.
«I kjølvannet av dette og andre mediefokuseringer, fikk vi empiri fra mer enn 15 nye og tidligere informanter», forteller forskerne, som også trekker frem at kronikken kulminerte i en intern gransking i Vest politidistrikt.
- Med utgangspunkt i det materialet de har, kunne de absolutt ha identifisert dynamikker som kan tjene til å marginalisere kvinner, men de konkluderer mer generelt og kvantitativt enn dette, og det mener jeg er dårlig håndverk, sier Skilbrei.
- Tynt grunnlag
Skilbrei har i mange år undervist i kvalitative metoder på bachelor, mast
