Han har nylig disputert med en doktoravhandling om familie og kjønn under Det nye riket i det gamle Egypt, med utgangspunkt i ikke-kongelige kvinnetitler, fra musikere til kloke koner.
I avhandlingen har han sett på om titler var kjønnede, hvilke som var mest vanlige, hva de fortalte om kvinnens status og om de endret seg over tid.
Til sammen fant Skumsnes 43 kvinnetitler i et materiale på 4631 ulike kvinner. Titlene har han delt inn i seks ulike undergruper, som refererer til kvinne, relasjon, institusjon, yrke, begravelse og tilstand. Sammenliknet med mannlige titler var det få kvinnelige.
Han deltok i arkeologisk feltarbeid i Tell el-Amarna, et område øst for Nilen i den moderne egyptiske provinsen el-Minya.
- Flere av levningene vi fant hadde rester etter hud, hår og negler. Det tørre klimaet gir en naturlig konservering som er grunnen til at vi vet så mye som vi gjør om livet i Det gamle Egypt.
Skumsnes forteller at det kun var kongelige og mennesker av høyere rang, som ble balsamert.
- Balsamering er enormt ressurskrevende. Vanlige folk, som dem vi fant i Tell el-Amarna, ble i all hovedsak rullet i matter og lagt i et hull i jorden, forteller han.
- De var likevel godt bevart og ble analysert av biomedisinske antropologer med tanke på helsetilstand, noe som kan gi oss uvurderlig informasjon om tiden de levde i.
Gravene er enkle og sparsommelige, og fordi gravrøvere har lett etter verdigjenstander, finner man ikke så mange gjenstander sammen med de døde. Det mest vanlige er potter og noen få amuletter.
Det startet med dronninger
Det er de vanlige kvinnene, altså ikke-kongelige, fra Det nye riket (1570-1544 f.v.t.) Skumsnes har studert i avhandlingen. Men interessen for denne oldtidssivilisasjonen har han hatt siden videregående.
- Fascinasjonen min for egyptisk historie startet med skjønnlitteratur, som boka Solens datter av Pauline Gedge, forteller han