Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.
En annen oppfatning er ikke bare gal, men direkte farlig, ifølge Wessel-Aas. Faremomentet er visstnok en forrykket maktbalanse mellom stat og sivilsamfunn fordi forretningsadvokatene da vil hindres i å ivareta sine klienters interesserer.
Ifølge Wesssel-Aas er det nok av eksempler i andre land på at naturressurser utnyttes av makthavere uten at det kommer befolkningen til gode.
Nå er det slik at billig kraft gjennom over hundre år har vært et uvurderlig aktivum for Norges næringsliv og husstander, men det holdt på å gå galt i 1918 fordi Høyesterett med knappest mulig flertall (4 mot 3) slo fast at konsesjonslovene ikke stred mot Grunnloven.
Jeg er usikker på om forretningsadvokatene den gang ivaretok befolkningens interesser eller de private interesser som ønsket å kjøpe norsk fossekraft.
- Uhyggelig paradoks
Uansett, i dag er kraft gått fra å være infrastruktur til å bli en markedsvare med det uhyggelige paradoks at den norske stat må subsidiere sine innbyggere for at de skal nyte godt av landets egen naturressurs.
Hvordan er man havnet i et slikt uføre? Det kan vel ikke helt utelukkes at energiloven er blitt til med bistand fra forretningsadvokater. Konsesjonslovene ble til som følge av fremsynte
