Saken ble behandlet i Stortingets justiskomite 23. februar, og det ble klart at Høyre og Fremskrittspartiet går imot.
To dager senere kunne Handikapnytt melde at Venstre har bøyd av internt i regjeringen og kommer til å stemme imot, til tross for at partiet har inkorporering av CRPD i menneskerettsloven som et punkt i sitt eget prinsipprogram.
Mæland advarte i oktober
Men allerede 22. oktober i fjor sendte justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) et brev til justiskomiteen der hun advarer mot å inkorporere CRPD. Hun argumenterer blant annet med at Norge uansett er forpliktet til å følge konvensjonen, at «regjeringen arbeider kontinuerlig for å sikre en effektiv gjennomføring av konvensjonen».
Og hun viser til at den den internasjonale CRPD-komiteen i FN «legger fortsatt til grunn en vidtgående tolkning av CRPD på enkelte punkter», noe som etter hennes syn kan bidra til å skape usikkerhet om konvensjonens innhold.
«Dette gjør konvensjonen mindre egnet for gjennomføring i norsk rett ved inkorporasjon i menneskerettsloven», er Mælands konklusjon i brevet til justiskomiteen på Stortinget.
Handikapnytt har forsøkt hele denne uken å få Monica Mæland til å kommentere og utdype regjeringens argumentasjon mot å ta funksjonshemmedes rettigheter inn i menneskerettsloven.
Lov for helt spesielle tilfeller
Via Justis- og beredskapsdepartementets kommunikasjonsenhet svarer statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) skriftlig på våre spørsmål.
I svarene kommer det blant fram at regjeringen ikke stiller seg bak stortingsrepresenta