Fagpressenytt

Åsmarka samdrift startet opp i 2005 med nytt fjøs. Fem fjøs ble til ett, og i dag er det kun ei samdrift og et bruk til som driver med melk i bygda. Men som Kjell Skutbergsveen og Arild Holtklimpen sier: Uten samdrifter hadde det knapt vært igjen et melkebruk i drift.

Kalven har vært utfordringen
Oppstarten i det nye fjøset gikk greit, og Kjell Skutbergsveen sier det kanskje var vel så stor overgang for dem som for kyrne. Fjøset ble bygd med en egen kalveavdeling atskilt fra resten av fjøset.
- Vi har slitt med luftsveisinfeksjoner på kalvene helt fra starten, sier Arild Holtklimpen. - Vi har mistet en del kalver og har hatt alt for dårlig avdrått på kvigene som vi tror skyldes sjukdom i kalveperioden. I begynnelsen hadde de melkefôringsautomat, men de opplevde «litt tull med den» og gikk over til manuell fôring med kalvebar med smokker. Fordelen er at de nå ser at kalvene drikker når de får melk. Ole Willy Gundersen, som arbeider fast i fjøset i samdrifta, har spesielt ansvar for kalvene. Han forteller at de får søtmelk i fem dager etter råmelksperioden og deretter kjemisk syrnet kalveerstatning. Er det kviger som har kalvet får kalven råmelk fra ei eldre ku fra fryselagret. De har brukt Pluss Rustik, men skal gå over til Pluss Rosa som har en andel norske råvarer. Mengden er tre til fire liter to ganger om dagen. Kjell og Arild forteller at de også har innskjerpet råmelksrutinene. Kalvene går med kua første døgnet, men det er ingen garanti for at kalven får i seg nok råmelk. Derfor gis alle nyfødte kalver ei flaske med to liter. Jodpensling av navlestrengen er rutine.

Kastet ut talla
Kalveavdelingen