Bedre Skole
10.11.2022
Søkningen til språkfag i lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo gjorde et byks i år. Hele 40 % flere lektorstudenter enn i fjor ville studere engelsk, og godt over 20 % flere ville ta fremmedspråk og nordisk.
TEMA: SPRÅKUNDERVISNING
Leser man nyhetsoppslagene om Samordna opptak i 2022, får man raskt bildet av at dette er et år der de fleste piler peker nedover. Det totale antall søkere til høyere utdanning har gått ned med 12,4 %, og søkningen til lærerutdanning har fortsatt den nedadgående trenden vi har sett de siste årene. Søkningen til lektorutdanningene har gått ned med 7,2 %, og for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 er nedgangen 3,7 % (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2022).
Ser vi på detaljene i søkertallene, finner vi imidlertid noen studier som går mot strømmen. Blant disse er språkfagene i lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, som utdanner språklærere til de øverste klassetrinnene i skolen, det vil si ungdomstrinnet og videregående skole. Lektorprogrammet har fem studieretninger, hvorav tre er språkfag: nordisk, engelsk og fremmedspråk. I sistnevnte kan studentene velge mellom språkene tysk, fransk og spansk. De to siste studieretningene er realfag og kultur- og samfunnsfag.
Å studere språkfag i lektorprogrammet
Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo er et 5-årig integrert studium der studentene velger to skolefag som de får undervisningskompetanse i. I de språklige studieretningene får studentene fagfordypning ved Det humanistiske fakultet og tar fagdidaktikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (Brevik & Rindal, 2015). Studentene får en bred faglig kompetanse i både språk, litteratur og kultur. I fagdidaktikken forbereder studentene seg på å undervise i norsk, engelsk eller fremmedspråk i skolen. På masternivå kan studentene velge å fordype seg i språklige, litterære, kulturelle eller fagdidaktiske emner i sitt språkfag og skrive masteroppgave om det temaet som engasjerer dem mest (Brevik, 2022). Slik opparbeider lektorstudenter seg en solid faglig språkkompetanse.
Da Helge Jordheim, professor i kulturhistorie med tysk i fagkretsen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, ble intervjuet1
om hvorfor han jublet over at flere fremtidige lektorer vil lære seg språk, understreket han betydningen av språkkunnskap:
Jeg er jo veldig opptatt av at den type kunnskap som finnes i språk: kunnskap om kultur, kunnskap om hverandre, kunnskap om å snakke sammen, kunns
Gå til medietLeser man nyhetsoppslagene om Samordna opptak i 2022, får man raskt bildet av at dette er et år der de fleste piler peker nedover. Det totale antall søkere til høyere utdanning har gått ned med 12,4 %, og søkningen til lærerutdanning har fortsatt den nedadgående trenden vi har sett de siste årene. Søkningen til lektorutdanningene har gått ned med 7,2 %, og for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 er nedgangen 3,7 % (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, 2022).
Ser vi på detaljene i søkertallene, finner vi imidlertid noen studier som går mot strømmen. Blant disse er språkfagene i lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo, som utdanner språklærere til de øverste klassetrinnene i skolen, det vil si ungdomstrinnet og videregående skole. Lektorprogrammet har fem studieretninger, hvorav tre er språkfag: nordisk, engelsk og fremmedspråk. I sistnevnte kan studentene velge mellom språkene tysk, fransk og spansk. De to siste studieretningene er realfag og kultur- og samfunnsfag.
Å studere språkfag i lektorprogrammet
Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo er et 5-årig integrert studium der studentene velger to skolefag som de får undervisningskompetanse i. I de språklige studieretningene får studentene fagfordypning ved Det humanistiske fakultet og tar fagdidaktikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (Brevik & Rindal, 2015). Studentene får en bred faglig kompetanse i både språk, litteratur og kultur. I fagdidaktikken forbereder studentene seg på å undervise i norsk, engelsk eller fremmedspråk i skolen. På masternivå kan studentene velge å fordype seg i språklige, litterære, kulturelle eller fagdidaktiske emner i sitt språkfag og skrive masteroppgave om det temaet som engasjerer dem mest (Brevik, 2022). Slik opparbeider lektorstudenter seg en solid faglig språkkompetanse.
Da Helge Jordheim, professor i kulturhistorie med tysk i fagkretsen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo, ble intervjuet1
om hvorfor han jublet over at flere fremtidige lektorer vil lære seg språk, understreket han betydningen av språkkunnskap:
Jeg er jo veldig opptatt av at den type kunnskap som finnes i språk: kunnskap om kultur, kunnskap om hverandre, kunnskap om å snakke sammen, kunns
