Kjell Roland og Paul Colliers betimelige kritikk i Bistandsaktuelt 28.08. av bistandsindustriens ønske om å drive med veldedighet kombinert med motstand mot kommersielle drivkrefter har høstet kritikk fra Cathrine G. Jahnsen i Virke (BA 19.09) og Mathias Slettholm og Catharina Bu i tankesmien Agenda (03.09).
Colliers utsagn i Oslo om at Afrika trenger vår vilje til å investere i firmaer med størrelse og spesialisering, ikke de små koselige entrepenørfirmaene som de humanitære organisasjonene elsker, har ikke akkurat redusert temperaturen i debatten. Vi skjønner hvor håpløst det blir når Slettholm og Bu kritiserer Roland for å opptre som om han er en slags talsperson for privat næringsliv. Selvsagt er han det.
Slettholm og Bus eksempel med CARE, som ved hjelp av NRK-aksjonen neste år skal hjelpe 30 000 unge kvinnelige entreprenører, egner seg godt i denne sammenhengen. Smått mot stort. Ifølge CARE sin søknad skal de med disse ca 200 mill kronene nå ut til 1,5 millioner mennesker gjennom de 400 000 kvinnene som skal hjelpes til et bedre liv. 30 000 av disse skal hjelpes til å bli selvstendige entrepenører. Det går vel litt bort til administrasjon, markedsføring og reiser og så videre, men la oss forutsette at alt brukes på disse 400 000. Det blir ganske nøyaktig 500 kroner til hver kvinne. Dette beløpet skal hjelpe kvinner til å få oppfylt sin rett til å stå på egne ben ifølge søknaden. Realistisk?
Solskinnshistorier og virkeligheten
Vi leser fra tid til annen solskinnshistorier om kvinnelige entreprenører som har vært kreative og skaffet seg en nisje i et marked
