Men forhandlingene i Madrid ble nok et eksempel på verdens urettferdige maktstrukturer og manglende solidaritet med fattige land.
Skuffelse og utsettelse
For på klimatoppmøtet i Madrid, som ble avsluttet på overtid søndag 15. desember, klarte ikke landene å enes om annet enn vage og utvannede formuleringer. Det var spesielt på fire punkter landene skuffet. Det ene var å oppnå enighet om et mer detaljert regelverk for kvotehandel. Her kom man ingen vei, og det ble til slutt bestemt å utsette disse forhandlingene til neste års klimamøte i Glasgow.
Et år høres kanskje ikke lenge til, men det er en halv evighet i denne sammenheng. Verden har ikke tid til å vente på feige og treige politikere. Toppmøtets slagord «Tiempo de actuar», «Tid for handling» med en logo formet som en klokke med viserne på kvart på tolv burde vært mer enn god nok påminnelse om dette.
Det andre målet for møtet var å bli enige om det som på FN-språket kalles «tap og skade», men de rike landene ville ikke love penger til kompensasjon for de skadene utviklingsland opplever som følger av klimakatastrofer som tørke, oversvømmelser og orkaner
