Rapporten er ført i pennen av spesialrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet, Bjørn Halvorsen. - Dette er en del av et løpende FN-Europa-samarbeid som har pågått i over 10 år. Landene kommer sammen på ministernivå og blir enige om ministerdeklarasjoner, sier han. Deretter rapporterer landene om gjennomføring og resultater. En slags "open-method-of-coordination". Aldring var hovedtema på møtet i Wien i 2011, og Norges nasjonale rapport beskriver temaene:
Den nasjonale aldringssituasjonen
Holde arbeidsevnen vedlike for et lengre arbeidsliv
Deltakelse, ikke-diskriminering og sosial inkludering
Verdighet, helse og uavhengighet
Solidaritet mellom generasjonene
- Landene blir enige om runde, men også konkrete formuleringer, og landrapportene er dokumentasjon på arbeidet. Disse skal inn i en sammenfattende og komparativ rapport til ministermøtet i Lisboa i Portugal i september. Jeg liker dette samarbeidet, og jeg tror vi har mye å gi der. Mange land, særlig fra øst, finner veien sin i dette arbeidet der, sier Bjørn Halvorsen. Europeisk samarbeid om statistikk Landene med de største demografiske utfordringene har lave fødselsrater, høy levealder for kvinner og lav sysselsetting. - Vi lever lenger i Norge og er glad for det. Fødselsraten på 1,75 barn per kvinne her, er dessuten høyere enn i resten av Europa, selv om den også har gått ned i Norge. Samtidig er innvandringen til Norge litt høyere enn i andre land, noe som gjør oss mindre sårbare. Og ikke minst så jobber vi lenger. - Norge vil i år for første gang komme med i Active Ageing Index som er et samarbeid mellom statistikkbyråer i Europa, og samtidig er et demografinettverk. Resultatene vil komme med i rapporten til møtet i september, og de norske tallene er gjengitt bakerst i denne rapporten, sier han. Nok holdningsskapende arbeid? Hovedstrategien og reformer for fortsatt økt yrkesaktivitet blant seniorer i Norge beskrives i rapporten slik:
En aktiv arbeidsmarkedspolitikk
Tre-partssamarbeidet om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)
Livslang læring
Pensjonsreformer
Kunnskapsbasert informasjon om aldring, holdninger og atferd
- En god del bygger blant annet på regjeringens eldrestrategi Flere år flere muligheter som kom i mars i fjor, fortsetter han. Av og til kan det gjøres et stort nummer av eldres alder og ferdigheter. Så vi spør Bjørn Halvorsen om det gjøres nok for å motvirke aldersdiskriminering og å endre holdninger til eldre arbeidstakere. - Det er lett å skryte av tre-partssamarbeidet og den jobben som Senter for seniorpolitikk gjør. Norsk seniorpolitisk barometer, forskning og prisen Årets seniorprofil. I departementet synes vi alt dette fungerer bra. Jeg er dessuten glad i eksemplene der eldre ansettes fordi de er gode eller kanskje til og med best, slik som for eksempel seniorpatruljen til politiet på Grønland i Oslo og advokatfirmaet DLA Piper som fikk prisen Årets seniorinitiativ i henholdsvis 2009 og 2015. - Jeg liker ellers den brede tilnærmingen med blant annet det frivillige arbeidet, noe landene nord i Europa driver mere med enn land sør i Europa. Her er hver enkelt person i gjennomsnitt medlem av 1,5 frivillige organisasjoner, sier han. Er en senior en senior? Det er ikke alltid like lett å skille mellom yrkesaktive seniorer og seniorer som har sluttet å jobbe og som gradvis trenger mer helsehjelp/universell utforming? Bestemor er ikke på sykehjemmet, hun er mer sannsynlig på jobben. Hvordan kan vi på en bedre måte skille mellom disse to gruppene eldre? - Begge deler er med i rapporten, både holdninger og antidiskriminering. Aldersdiskriminering er forbudt, men det er neppe noen tvil om at det foregår. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mottar for eksempel ganske mange henvendelser om akkurat dette. Jeg noterer meg også en viss tiltakende skepsis til eldre arbeidstakere blant ledere, slik det framgår i fjorårets Seniorpolitiske barometer. Dette bør vi kanskje ta tak i, sier Bjørn Halvorsen.
