Arbeidsmanden
14.02.2019
Nesten 40 yrkesgrupper jobber sammen i gruvebedriften Sibelco på en værhard øy i Finnmark. Der får ingen drikke alkohol og mange får ikke se dagslys, men alle får samme lønn.
For noen millioner år siden kolliderte det nordamerikanske kontinentet med det europeiske under høyt trykk og varme, og en mørkegrå type stein ble dannet på en øy utenfor Alta. Slik vil geologer fortelle historien om hvorfor Stjernøya i dag gir litt over hundre mennesker arbeid.
Andre vil begynne historien med å fortelle om glasset du drikker av og porselenet i vaskeservanten din, som inneholder finmalte partikler av denne gråsteinen. Mineralet heter nefelinsyenitt og kan sies å være gullet i gråsteinen, hentet ut av arbeiderne på Stjernøya.
De er disse vi nå skal skal møte, der vi sitter i en båt som i blåsvart mørke tar oss over Finnmarksfjorden. Det er gruve- og prosessoperatøren, maskinføreren og bergsprengeren, det er industrimekanikeren og elektrikeren, laboranten og kontoristen, messekokken og renholderen - nesten 40 yrkesgrupper er samlet i gruvebedriften Sibelco Nordic på Stjernøya.
Ryktene sier dette: Har du fagbrev, får du samme lønn, enten du er renholder eller prosessoperatør.
Setter i gang snøskred hver vinter
M/S «Nefelin V» tar oss inn Stjernsund og til Lillebukt, der en klynge bygninger ynker seg under mektige Nabbaren. Vi er tusen kilometer nord for polarsirkelen, hvor sola forsvinner flere måneder i året. Nå er mørketida over, likevel tar det tid før vi ser fjellet som rager over bukta:
Taggete og bratt, sju hundre meter høyt og like verdifullt som farlig.
Verdifullt, fordi det bare ett annet sted i verden, i Canada, hentes ut nefelinsyenitt av samme kvalitet som her, et mineral som i fjor ble skipet til Europa og Asia i en samlet last på 228.000 tonn. Farlig, fordi fjellet kan slippe fra seg store mengder snømasser i et drønn over bukta. Hver vinter setter bedriften i gang kontrollerte snøskred fra Nabbaren, så ikke naturen skal overraske og feie bygninger og arbeidere på sjøen.
Fire generasjoner Pedersen på øya
En kar i boblejakke og lue tar oss imot på kaia. Øystein Pedersen smiler, men har det travelt. Vi skal være med på et helt morgenskift, og Pedersen mener vi har knapp tid. Han er 53 år og har jobbet i 34 av dem som industrimekaniker på Stjernøya. Også faren og farfaren hadde sitt arbeide i anlegget, og datteren jobber her i dag. Det betyr at fire generasjoner Pedersen har satt og setter sitt avtrykk på den særegne arbeidsplassen i nord.
De siste tolv årene har industrimekanikeren vært halvt frikjøpt som hovedtillitsvalgt for rundt åtti arbeidere organisert i Arbeidsmandsforbundet, saml
Les opprinnelig artikkelAndre vil begynne historien med å fortelle om glasset du drikker av og porselenet i vaskeservanten din, som inneholder finmalte partikler av denne gråsteinen. Mineralet heter nefelinsyenitt og kan sies å være gullet i gråsteinen, hentet ut av arbeiderne på Stjernøya.
De er disse vi nå skal skal møte, der vi sitter i en båt som i blåsvart mørke tar oss over Finnmarksfjorden. Det er gruve- og prosessoperatøren, maskinføreren og bergsprengeren, det er industrimekanikeren og elektrikeren, laboranten og kontoristen, messekokken og renholderen - nesten 40 yrkesgrupper er samlet i gruvebedriften Sibelco Nordic på Stjernøya.
Ryktene sier dette: Har du fagbrev, får du samme lønn, enten du er renholder eller prosessoperatør.
Setter i gang snøskred hver vinter
M/S «Nefelin V» tar oss inn Stjernsund og til Lillebukt, der en klynge bygninger ynker seg under mektige Nabbaren. Vi er tusen kilometer nord for polarsirkelen, hvor sola forsvinner flere måneder i året. Nå er mørketida over, likevel tar det tid før vi ser fjellet som rager over bukta:
Taggete og bratt, sju hundre meter høyt og like verdifullt som farlig.
Verdifullt, fordi det bare ett annet sted i verden, i Canada, hentes ut nefelinsyenitt av samme kvalitet som her, et mineral som i fjor ble skipet til Europa og Asia i en samlet last på 228.000 tonn. Farlig, fordi fjellet kan slippe fra seg store mengder snømasser i et drønn over bukta. Hver vinter setter bedriften i gang kontrollerte snøskred fra Nabbaren, så ikke naturen skal overraske og feie bygninger og arbeidere på sjøen.
Fire generasjoner Pedersen på øya
En kar i boblejakke og lue tar oss imot på kaia. Øystein Pedersen smiler, men har det travelt. Vi skal være med på et helt morgenskift, og Pedersen mener vi har knapp tid. Han er 53 år og har jobbet i 34 av dem som industrimekaniker på Stjernøya. Også faren og farfaren hadde sitt arbeide i anlegget, og datteren jobber her i dag. Det betyr at fire generasjoner Pedersen har satt og setter sitt avtrykk på den særegne arbeidsplassen i nord.
De siste tolv årene har industrimekanikeren vært halvt frikjøpt som hovedtillitsvalgt for rundt åtti arbeidere organisert i Arbeidsmandsforbundet, saml
