- Jeg har jo levd på brakke i mange år. Og av og til, når jeg har måttet gå inn på brakkedoen med gummistøvler på, langt vekk fra kona og jentene mine, har jeg tenkt: Hva har jeg gjort?
Peter Barkar smiler innenfra. På t-skjorta er det bilde av Skipper'n, og han er ikke helt ulik, selv om kraftkaren for to år siden fikk revet av en sene i skuldra på arbeid og nå er glad for å sitte på kontor som hovedtillitsvalgt i Implenia.
- Alt har ikke vært paradise. Men i 2006 - da endret alt seg.
Skjønnheten i en motor
Han er 55 år, snakker finsk-svensk ispedd noen engelske ord, hamrende melodiøst, og er full av historier. Fra politijobben på finske gater, fra piratangrep i asiatiske farvann, fra den gangen han møtte kona, servitrisen som ville danse.
Nå sitter Peter Barkar på et kontor på Lysaker i Oslo, med glattraket skalle og brunbarkede muskler. Som anleggsarbeider har han gjort alt fra å sveise på skip til å montere den ruvende tigeren på Jernbanetorget i Oslo. Det er som om han ikke passer helt inn blant designermøblene - hvordan havnet han her?
SKIPPER'N PÅ KONTOR: Kroppsarbeideren Peter Barkar jobber nå på kontor på Lysaker i Oslo.
Sissel M. Rasmussen
La oss begynne med starten. Med faren Nils-Erik, som hjemme i Jakobstad i Österbotten - på finsk Pietarsaari - lærte Peter å bruke nevene.
- Pappa var en hardtarbeidende mann. Han var byggmester og lærer på yrkesskolen, og jeg fikk være med å bygge grunnmurer allerede da jeg var 13 år.
Siden har han bygget, fikset og formet. Han henter fram telefonen og viser fram bilder. Av terrassen han bygger hjemme i Jakobstad, av en kompassrose i mahogni og bjørk, slipt til et kunstverk, av en traktormotor han ikke bare har skrudd i stand, men også gjort rent og malt.
Skjønnhet kan åpenbare seg i så mye.
- Det er bra å lære seg å bruke hendene allerede fra man er barn av, og lære å ta ansvar. Mange i dag kan ingenting. De må få hjelp bare de skal bytte pære i kjøleskapet.
Peters mor Inge-Britt rullet sigarer og sigaretter på Strengbergs tobaksfabrik.
- Arbeidsmoral og yrkesstolthet, begynner finnen. - Det er viktig.
* Overkonduktør Sainabou Cham (44) fant lykken i NSB
Fra lærvest til politiuniform
Likevel tok det en stund før han fant yrket han følte seg ordentlig hjemme i.
Den 15 år gamle Peter spilte ishockey med kompisene og visste ikke hva han skulle bli i livet, derfor hang han på da en kamerat begynte på handelsskole. Etter to år med merkantil utdanning begynte han i isteden i et byggefirma, med å dra ut spiker og rense forskaling. Så kom militærtjenesten, elleve måneder i Dragsvik nær Helsingfors. 19-åringen ble militærpoliti og korporal, han var kaptein på hockeylaget og hadde alltid likt å ta ansvar.
KAPTEIN: Peter Barkar og laget hans, i hockeytida i Finland.
Privat
- Og å hjelpe, skyter 55-åringen inn, for etter endt tjeneste var det dét Peters pappa trakk fram da sønnen lurte på om han skulle søke Polishögskolan.
- Egentlig tenkte jeg at jeg ikke var en sånn type.
- Hva mener du?
- En sånn polistype. Jeg gikk med lærvest og boots, kjørte Jänkare (klassisk amerikansk bil, red. anm.) og var vel ikke akkurat 100 prosent lovlydig. Men altså - jeg holdt meg stort sett på den beste siden av loven, og så sa papp
