Bok og bibliotek
01.11.2018
De årlige samiske litteraturdagenes tema var «Vår arv i fremtiden». Nå går debatten om hvordan et lite språk best kan vokse og utvikle seg.
Hvilken betydning har samiske litteraturdager?
Både som forsker og litteraturinteressert synes jeg de er viktige.
Det skulle ellers bare mangle at det ikke arrangeres slike dager. Faktisk er de jo de eneste i sitt slag. Her treffer en både kjente forfattere og nye stemmer. Forfattersamtalene er med på å levendegjøre litteraturen, og det er jo ekstra kjekt at skoleungdom inviteres. Det er viktig at en får se forfatterne snakke om bøkene sine. Det er lærerikt både for forfatterne og leserne, uansett alder.
Utfordringen blir å holde kvaliteten oppe, å finne spennende foredragsholdere. Interessen er jo der, det er fullt også i år. Så kan en jo tenke på om en skal finne en større plass til neste år. Litteraturdagene er også viktig for å vise frem hva som finnes. Jeg vil tro at flertallet av norske bibliotekarer ikke kjenner godt til de samiske forfatterne. Kanskje flere burde ta turen til disse dagene, og bli kjent med noe nytt? Personlig syntes det var spennende både å høre fra de nye forfatterne som presenterte sine bøker, samt få vite mer om joiketekstenes betydning.
Hvordan står det til med samisk litteratur?
Den er høyst levende. I utgangspunktet er det ikke et stort marked for samisk litteratur, men det gjøres en stor innsats på flere felt. Noen bøker oversettes til norsk, det er mulig å få støtte til å skrive, og Samisk forfatterforening arrangerer populære skrivekurs. Det er faktisk mange som ønsker å skrive på samisk. I urfolksammenheng er det spesielt. Den store utfordringen er finansieringssituasjonen til utgivelser av samisk litteratur. Sametinget har hovedansvaret for å finansiere samisk litteratur, og er avhengig av den tildelingen de får over statsbudsjettet. Bevilgningene avspeiler ikke det reelle behovet.
Temaene endrer seg også. Nå er det noen kvinnelige forfattere som våger å skrive mer om vold og seksualitet. Det har før vært et veldig tabubelagt felt, og ikke et stort tema. I større grad enn tidligere undersøker kritiske røster kvinnens rolle. Det skrives ellers om det eksistensielle. Hva er det å være ung i dag, og hva er det å være same?
Fremfor får vi nok flere slike bøker med de unges perspektiv. Det er mange unge på forfatterstudiene, og da får vi litteratur som ikke bare har et historisk blikk. For pionerene begynner å bli godt voksne folk.
Kommentar til de nye medlemskriteriene til SGS?
SGS vedtok på sitt årsmøte i 2018 å endre kriteriene for medlemskap. Tidligere har alle samiske forfattere som har publisert en skjønnlitterær bok på samisk, kunnet søke om å bli medlem. Nå gjelder reglene for de som publiser
Gå til medietBåde som forsker og litteraturinteressert synes jeg de er viktige.
Det skulle ellers bare mangle at det ikke arrangeres slike dager. Faktisk er de jo de eneste i sitt slag. Her treffer en både kjente forfattere og nye stemmer. Forfattersamtalene er med på å levendegjøre litteraturen, og det er jo ekstra kjekt at skoleungdom inviteres. Det er viktig at en får se forfatterne snakke om bøkene sine. Det er lærerikt både for forfatterne og leserne, uansett alder.
Utfordringen blir å holde kvaliteten oppe, å finne spennende foredragsholdere. Interessen er jo der, det er fullt også i år. Så kan en jo tenke på om en skal finne en større plass til neste år. Litteraturdagene er også viktig for å vise frem hva som finnes. Jeg vil tro at flertallet av norske bibliotekarer ikke kjenner godt til de samiske forfatterne. Kanskje flere burde ta turen til disse dagene, og bli kjent med noe nytt? Personlig syntes det var spennende både å høre fra de nye forfatterne som presenterte sine bøker, samt få vite mer om joiketekstenes betydning.
Hvordan står det til med samisk litteratur?
Den er høyst levende. I utgangspunktet er det ikke et stort marked for samisk litteratur, men det gjøres en stor innsats på flere felt. Noen bøker oversettes til norsk, det er mulig å få støtte til å skrive, og Samisk forfatterforening arrangerer populære skrivekurs. Det er faktisk mange som ønsker å skrive på samisk. I urfolksammenheng er det spesielt. Den store utfordringen er finansieringssituasjonen til utgivelser av samisk litteratur. Sametinget har hovedansvaret for å finansiere samisk litteratur, og er avhengig av den tildelingen de får over statsbudsjettet. Bevilgningene avspeiler ikke det reelle behovet.
Temaene endrer seg også. Nå er det noen kvinnelige forfattere som våger å skrive mer om vold og seksualitet. Det har før vært et veldig tabubelagt felt, og ikke et stort tema. I større grad enn tidligere undersøker kritiske røster kvinnens rolle. Det skrives ellers om det eksistensielle. Hva er det å være ung i dag, og hva er det å være same?
Fremfor får vi nok flere slike bøker med de unges perspektiv. Det er mange unge på forfatterstudiene, og da får vi litteratur som ikke bare har et historisk blikk. For pionerene begynner å bli godt voksne folk.
Kommentar til de nye medlemskriteriene til SGS?
SGS vedtok på sitt årsmøte i 2018 å endre kriteriene for medlemskap. Tidligere har alle samiske forfattere som har publisert en skjønnlitterær bok på samisk, kunnet søke om å bli medlem. Nå gjelder reglene for de som publiser
