Fagpressenytt

DE SOM IDENTIFISERER SEG som «økofeminister» vil svare ja til spørsmålet om det finnes en spesifikk feministisk miljøpolitikk. Det finnes flere måter å beskrive hva en økofeminist er. Den mest inkluderende måten er å si at den som er feminist og opptatt av økosystemene automatisk er økofeminist. Det ville innebåret at svært mange måtte bli definert som økofeminister, selv om de sto for helt ulike politiske linjer i praksis. Jeg har sett at Siv Jensen kaller seg feminist, og hun er sikkert også opptatt av økosystemene. At hun og jeg skulle identifiseres som tilhørende en felles «økofeministisk» kategori, ville likevel vært absurd fordi vi står så fjernt fra hverandre når det gjelder politiske visjoner og løsninger. Vi trenger derfor en smalere definisjon. En nærliggende mulighet er å forutsette at feministen ser en kobling mellom undertrykking og utnytting av kvinner på den ene siden, og undertrykking av og utnytting av naturen på den andre. En økofeminist i denne snevrere betydningen er den indiske fysikeren og miljøaktivisten Vandana Shiva. Hun sier: «Jeg har gjentatte ganger understreket at voldtekten av jorden og voldtekten av kvinner er intimt forbundet - både metaforisk og materielt, gjennom å forme kvinners hverdagsliv» (Mies og Shiva 2014:xvi).

Å SE VOLDTEKT AV JORDEN som intimt forbundet med voldtekt av kvinner, innebærer en sammenstilling av jorden og kvinnen. Det er noe naturlig med begge, som i voldtekt blir utnyttet av mannlige aktører. Shiva har inspirert mange feminister til å forstå kvinner som nærmere naturen enn menn, noe som er et vedvarende ekko av hvordan kvinner ble forstått i tidlig filosofi og i kristendommen. Å sammenstille jorden og kvinnen har blitt kritisert av mange, fordi det begrenser innsikten i samfunn og politikk. Det resulterer i en form for økofeminisme vi skal være på vakt mot, etter mitt syn. En naturliggjøring av kvinner og en kulturliggjøring av menn, innebærer et falskt valg mellom natur og kultur. Den som er forstått som nærmest naturen kan mest legitimt behandles som en som skal dekke andres behov. Også arbeidere, bønder, fiskere og rasialiserte «andre» har blitt og blir utnyttet gjennom ideer om naturlig annerledeshet og underlegenhet. En må være bevisst ideene som legitimerer sosial underordning gjennom naturliggjøring av grupper av befolkningen. Og vi må være bevisste de effekter det har på folks liv. Det ligger sosiale maktforskjeller innbakt i naturliggjøring av visse befolkningsgrupper.
Shivas utgangspunkt