Fagpressenytt

Tiltaket har fått bred støtte og oppfattes av mange som et kvalitativt løft. Så langt vi kan se, bygger dette «løftet» på et noe skjørt forskningsmessig grunnlag og på en optimistisk, men forenklet oppfatning av hvordan forandring skjer og komplekse utfordringer løses. Peder Haug, som har tatt pulsen på lærerutdanningen i en årrekke, hevder at de mange reformer norsk lærerutdanning har vært gjennom, har hatt marginal betydning. Han gir to hovedforklaringer på dette. For det første påpeker han at det finnes lite, om noe, endringskraft innad i lærerutdanningen. Haug peker på fire gjennomgående mangler ved norsk lærerutdanning: manglende praksisrelevans, manglende indre sammenheng, manglende samarbeid mellom fag og manglende relasjon til praksisfeltet.



Med faget i fokus Det understrekes i «Lærerløftet» at lærerne skal fremstå som fagspesialister med tyngde og trygghet. Om vi forholder oss kunnskapsbasert til saken, er det vanskelig å finne hvor lang en fagutdanning må være for å få betydning for elevers læring. Ett av de forskningsresultat som «Lærerløftet» støtter seg til, er Falchs & Nape