Stortingsmeldingen Felles ansvar for felles framtid redegjør for hvordan Norge kan bidra til at fattige land når FNs bærekraftsmål innen 2030.
Regjeringens støttepartier, Venstre og Kristelig Folkeparti, slår følge med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i flere viktige saker. Dermed er det flertall for kritikk av regjeringen og mer tydelighet og endringer på en rekke enkeltpunkter - selv om det er bred enighet om hovedlinjene for norsk utviklings- og bistandspolitikk i årene framover.
Flertallet i utenrikskomiteen er spesielt opptatt av regjerings forslag om partnerland, og går langt i å legge føringer for regjeringens politikk på dette området.
Regjeringen har foreslått at man går bort fra tanken om 12 fokusland for norsk bistandssamarbeid og heller satser på 20 til 25 partnerland. Disse skal inndeles i tre kategorier:
1. land for langsiktig samarbeid der Norge har spesielle forutsetninger for å spille en rolle - primært land der Norge tradisjonelt har vært en viktig bistandsaktør
2. land direkte eller indirekte i konflikt - med store humanitære utfordringer og høy grad av sårbarhet, og der spredningsfaren er stor
3. land der innsats for globale fellesutfordringer som klima, global helse og global sikkerhet har spesielt stor betydning.
Komiteens flertall, uten regjeringspartienes medlemmer, mener at ved en utvidelse av antall partnerland bør de to etablerte kategoriene ha forrang, slik at de fleste nye partnerland kommer blant fattige utviklingsland og/elle