Panorama Nyheter
09.02.2018
I India bor det 1,3 milliarder mennesker. 440 millioner av dem er barn. Og 27 millioner nye blir født hvert år. Hvordan nå ALLE? Hvordan sørge for at alle får utdanning, helsetilbud, rent vann, et godt miljø, tilgang på ren energi - og livsviktige vaksiner?
Det er 40 varmegrader. Skyggen fra palmene og de andre trærne har knapt nok noen svalende effekt. Lufta er stinn av fuktighet. Sandalene møter planter, kvister og steiner, men først og fremst; gjørme. Masse rødbrun gjørme. Nedoverbakkene er glatte. Oppoverbakkene bratte. Derfor kan lianene være gode å holde i...
- Skynd dere! Vi må få opp tempoet, ellers rekker vi ikke fram til landsbyen før monsunregnet skyller over oss!
Når det regner som verst flommer elva over. Da kommer vi oss ikke over broen. Vi blir stuck, advarer Rajesh Francis, en lokal helsearbeider fra byen Nilambur, helt nord i den indiske delstaten Kerala.
- Fins det ingen andre veier?
- Du kan jo prøve elefanttråkket, om du vil...
Bistandsaktuelt følger et team indiske helsearbeidere og Unicef-eksperter til fots gjennom tett jungel - med risiko for å møte hissige elefanter, slanger og også tigre (!). Målet er den bittelille landsbyen Ambumala, der barna skal få vaksiner.
Landsbyen ligger 16 kilometer fra sentrum av byen Nilambur. Det bor tjuefem familier der, med tilsammen trettiseks barn.
- Vi satser på å vaksinere alle barna fra 9 måneders alder, til 15 år, sier Francis.
Indias siste stikk
I 2014 erklærte India at kampen mot polio var vunnet. Nå er det krigen mot meslinger som gjelder, en sykdom som hvert år dreper nesten 50 000 indiske barn. Målet er å utrydde sykdommen i landet innen 2020 - et ambisiøst prosjekt i et land med fire tusen storbyer, 640 000 landsbyer og mer enn en milliard innbyggere.
I juli 2017 dro statlige myndigheter i gang en kampanje der de systematisk tar for seg delstat for delstat, distrikt for distrikt, by for by, nabolag for nabolag, hus for hus, barn for barn... Tidenes største vaksinekampanje, ifølge Unicef - og enda mer komplisert enn kampanjen mot polio, blant annet fordi det nå dreier seg om et sprøytestikk, ikke bare to dråper på tunga.
De første 80 er enkle
- Hvor mange mennesker bor det i Norge?
- Litt over fem millioner, svarer Bistandsaktuelts reporter.
Slik starter samtalen med dr. Sakeena K. som er District Medical Officer i det «lille» distriktet Malappuram.
- Fem millioner, det er cirka like mange som her i distriktet det. Det betyr at jeg egentlig kan kalle meg «helseminister», sier kvinnen i rosa sari og ler.
Så lener hun seg over det tunge mørke skrivebordet i teak og sier alvorlig:
- De første åtti prosentene er enkle å nå. Det er de siste tjue prosentene som krever mest. Det er en utfordring å nå ut til absolutt alle - ingen skal utelates...
Distriktslegen i Malappuram har nettopp startet et nytt helsesamarbeid med skolene, Health Action Through Schools. Gjennom dette programmet klarer de å nå åtte av ti barn i distriktet, forteller hun.
Gjennom et enormt pyramideliknende system, sirlig kontrollert fra topp til bunn, fra sentrale helsemyndigheter til stat, distrikt og landsby får helsemedarbeidere og andre nøkkelpersoner grundig opplæring.
- Og så kurser vi lærere, deretter foreldreutvalgene på skolene, og så elevene. Vi har valgt et knippe fokusområder - som hygiene, ernæring, ikke-smittsomme sykdommer, og akkurat nå er det full oppmerksomhet om vaksinering. Men alle områdene er viktige og prioriteres, understreker «helseministeren».
Skolene og de lokale helsestasjonene er også viktige arenaer for vaksinekampanjen. Her er det enklere å få oversikt.
Henger etter
Den første offentlige helsestasjonen i India kom allerede i 1835. Og delstaten Kerala blir ofte trukket fram som et glansbilde, der man langt på vei har lykkes med både helsesystemer, infrastruktur, utdanning og likestilling. Men Malappuram-distriktet, som ligger nord i delstaten, har alltid blitt hengende etter andre distrikter, forteller dr. Sakeena.
- De siste årene har det skjedd mye både økonomisk og når det gjelder utdanning. Likevel henger vi etter på mange helsespørsmål, som for eksempel vaksinering.
Noe av forklaringen kan være historisk, tror distriktslegen.
- De sørlige delene av Kerala var lenge styrt av en lokal konge som var mer åpen til moderne medisin, vaksiner og andre nyvinninger. Mens her nord ble vi styrt av britene, og folk flest var imot dem. Derfor var de også negative til de medisinene og helsetiltakene utlendingene prøvde å innføre, forteller hun.
Kvinnene har utdanning - menn har makta
Flertallet av innbyggerne i Malappuram er mus
Gå til mediet- Skynd dere! Vi må få opp tempoet, ellers rekker vi ikke fram til landsbyen før monsunregnet skyller over oss!
Når det regner som verst flommer elva over. Da kommer vi oss ikke over broen. Vi blir stuck, advarer Rajesh Francis, en lokal helsearbeider fra byen Nilambur, helt nord i den indiske delstaten Kerala.
- Fins det ingen andre veier?
- Du kan jo prøve elefanttråkket, om du vil...
Bistandsaktuelt følger et team indiske helsearbeidere og Unicef-eksperter til fots gjennom tett jungel - med risiko for å møte hissige elefanter, slanger og også tigre (!). Målet er den bittelille landsbyen Ambumala, der barna skal få vaksiner.
Landsbyen ligger 16 kilometer fra sentrum av byen Nilambur. Det bor tjuefem familier der, med tilsammen trettiseks barn.
- Vi satser på å vaksinere alle barna fra 9 måneders alder, til 15 år, sier Francis.
Indias siste stikk
I 2014 erklærte India at kampen mot polio var vunnet. Nå er det krigen mot meslinger som gjelder, en sykdom som hvert år dreper nesten 50 000 indiske barn. Målet er å utrydde sykdommen i landet innen 2020 - et ambisiøst prosjekt i et land med fire tusen storbyer, 640 000 landsbyer og mer enn en milliard innbyggere.
I juli 2017 dro statlige myndigheter i gang en kampanje der de systematisk tar for seg delstat for delstat, distrikt for distrikt, by for by, nabolag for nabolag, hus for hus, barn for barn... Tidenes største vaksinekampanje, ifølge Unicef - og enda mer komplisert enn kampanjen mot polio, blant annet fordi det nå dreier seg om et sprøytestikk, ikke bare to dråper på tunga.
De første 80 er enkle
- Hvor mange mennesker bor det i Norge?
- Litt over fem millioner, svarer Bistandsaktuelts reporter.
Slik starter samtalen med dr. Sakeena K. som er District Medical Officer i det «lille» distriktet Malappuram.
- Fem millioner, det er cirka like mange som her i distriktet det. Det betyr at jeg egentlig kan kalle meg «helseminister», sier kvinnen i rosa sari og ler.
Så lener hun seg over det tunge mørke skrivebordet i teak og sier alvorlig:
- De første åtti prosentene er enkle å nå. Det er de siste tjue prosentene som krever mest. Det er en utfordring å nå ut til absolutt alle - ingen skal utelates...
Distriktslegen i Malappuram har nettopp startet et nytt helsesamarbeid med skolene, Health Action Through Schools. Gjennom dette programmet klarer de å nå åtte av ti barn i distriktet, forteller hun.
Gjennom et enormt pyramideliknende system, sirlig kontrollert fra topp til bunn, fra sentrale helsemyndigheter til stat, distrikt og landsby får helsemedarbeidere og andre nøkkelpersoner grundig opplæring.
- Og så kurser vi lærere, deretter foreldreutvalgene på skolene, og så elevene. Vi har valgt et knippe fokusområder - som hygiene, ernæring, ikke-smittsomme sykdommer, og akkurat nå er det full oppmerksomhet om vaksinering. Men alle områdene er viktige og prioriteres, understreker «helseministeren».
Skolene og de lokale helsestasjonene er også viktige arenaer for vaksinekampanjen. Her er det enklere å få oversikt.
Henger etter
Den første offentlige helsestasjonen i India kom allerede i 1835. Og delstaten Kerala blir ofte trukket fram som et glansbilde, der man langt på vei har lykkes med både helsesystemer, infrastruktur, utdanning og likestilling. Men Malappuram-distriktet, som ligger nord i delstaten, har alltid blitt hengende etter andre distrikter, forteller dr. Sakeena.
- De siste årene har det skjedd mye både økonomisk og når det gjelder utdanning. Likevel henger vi etter på mange helsespørsmål, som for eksempel vaksinering.
Noe av forklaringen kan være historisk, tror distriktslegen.
- De sørlige delene av Kerala var lenge styrt av en lokal konge som var mer åpen til moderne medisin, vaksiner og andre nyvinninger. Mens her nord ble vi styrt av britene, og folk flest var imot dem. Derfor var de også negative til de medisinene og helsetiltakene utlendingene prøvde å innføre, forteller hun.
Kvinnene har utdanning - menn har makta
Flertallet av innbyggerne i Malappuram er mus
