- Patriarkalske strukturer forsterkes gjerne i krig og konflikt, og dette kan også påvirke journalistene som arbeider i konfliktområder og dekker krig. Kvinner opplever at de ikke i samme grad får ta del i vurderingen av egen sikkerhet som sine mannlige kollegaer, sier Marte Høiby.
Sammen med professor Rune Ottosen har hun intervjuet journalister og redaktører i sju land fordelt på fire kontinenter.
- I intervjuene vi gjorde i Norge og Filippinene ble kjønn tematisert, og dette materialet har jeg jobbet videre med i mitt doktorgradsprosjekt, forteller hun.
- Farligere å dekke krig
I gjennomsnitt blir det drept én journalist hver uke et eller annet sted i verden. Medieansatte utsettes dessuten for vold, trusler, sjikane, ulovlige arrestasjoner og kidnappinger. De færreste overgrepene begått mot journalister blir imidlertid etterforsket, og gjerningsmennene får gå fri.
- Flesteparten av journalister og redaktører vi intervjuet, sa at det var blitt farligere å jobbe tett på konfliktene nå. Krigene er mer komplekse, og det er ikke så tydelige skiller mellom partene ved frontlinjene lenger, sier Høiby.
Mange kvinner opplever at det er mannlige journalister som får de farlige oppdragene.
Samtidig har journalistene i stor grad mistet sin posisjon som nøytrale.
- Journalistene er blitt et mål i seg selv. Før kunne de til en viss grad bruke pressestatusen som beskyttelse og til å formidle uavhengighet fra partene i konflikten. I dag er det kanskje flere som velger å ligge litt lavt.
Overgrep på Tahrir-plassen
Det er imidlertid en
