Etter at fredsavtalen ble inngått, har Colombia vært vitne til en babyboom blant tidligere kvinnelige FARC-stridende. De såkalte fredsbarna kan forstås som kvinnenes forpliktelse til fredsavtalen, ettersom det representerer et varig brudd med det levesettet de hadde som geriljasoldater. Mange av kvinnene valgte å slutte seg til FARC for å bryte ut av et mannsdominert samfunn og oppnå større grad av kontroll over egne liv. Fredsavtalen skulle sikre dem høy grad av likestilling også etter at de la ned våpnene.
Når den colombianske regjeringen ikke oppfyller sine forpliktelser i fredsavtalen, tvinges de tilbake i gamle kjønnsmønstre, de samme kjønnsmønstrene som gjorde at mange av kvinnene tok frem våpnene i første omgang. Fredsbarna og deres mødre kan følgelig være nøkkelen til en vellykket reintegrering av de tidligere FARC-stridende til det sivile liv, og dermed også til varig fred.
Kvinners rolle i konflikten
Siden 1958 har borgerkrigen i Colombia forårsaket mer enn 8,4 millioner ofre, hvorav rundt 1 million er blitt drept. Cirka halvparten av ofrene (4,17 millioner) er kvinner. Over syv millioner av ofrene er internt fordrevne flyktninger. Den 24. november 2016 signerte den colombianske staten omsider en fredsavtale med den eldste og største geriljagruppen i Colombia, FARC. For å oppnå en vellykket reintegrering av de tidligere FARC-stridende til det sivile liv skal den colombianske staten stille garantier for deres sikkerhet. Rundt halvparten av de stridende var kvinnelige soldater, og kvinners deltakelse i fredsprosessen var et viktig premiss for avtalen - noe verden aldri før har sett som en del av en fredsavtale.
Mange av punktene i avtalen er dessverre enda langt fra å bli implementert, og det er en lang vei igjen å gå før man kan si at det er fred i Colombia. Tidligere geriljasoldater, kvinner, bønder og ofre står i dag utenfor prosessen. Tall fra
