Magasinet for fagorganiserte
29.04.2026
De har noen av Norges laveste lønninger, med arbeidsgivere som sier «ja til ingenting, nei til alt.» Og et smutthull fra 2016 kan ha kostet de ansatte dyrt.
År etter år er de som jobber med overnatting og servering blant dem som tjener dårligst i Norge. Alt annet enn et svært godt oppgjør mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv i 2026 vil ikke trekke dem opp av hengemyra i år heller. Til det er forskjellene for store.
Nå er ansatte i hoteller, restauranter, kantiner og utelivet i streik, for å få forskuttering av sykelønn og et lønnstillegg som monner. Lønna i bransjen er så lav at mange vil få mer i streikestøtte enn de tjener i full jobb.
Sist gang Fellesforbundet tok alle sine medlemmer i bransjen ut i streik over hele landet, var i 2016. Fire uker senere feiret Fellesforbundet det de kalte en «utvilsom seier». Så hvorfor er de ansatte i hotell og restaurantbransjen nødt til å streike igjen i 2026?
100.000 UNDER SNITTET
Vi spoler ti år tilbake i tid, til 2016. Arbeiderne i hotell og restaurant hadde fått nok: Bransjelønna lå 100.000 kroner i året under snittet av vanlige arbeidstakere, tilsvarende 77,5 prosent av en industriarbeider. Hovedmålene var klare: «Vi krever ei lønn å leve av og lokal forhandlingsrett!».
Tanken om å innføre dette for hotell og restaurant-bransjen var enkel: Om en bedrift går godt, skal de ansatte der kunne kreve mer i lønn.
Industrien hadde på det tidspunktet allerede ha
Les opprinnelig artikkelNå er ansatte i hoteller, restauranter, kantiner og utelivet i streik, for å få forskuttering av sykelønn og et lønnstillegg som monner. Lønna i bransjen er så lav at mange vil få mer i streikestøtte enn de tjener i full jobb.
Sist gang Fellesforbundet tok alle sine medlemmer i bransjen ut i streik over hele landet, var i 2016. Fire uker senere feiret Fellesforbundet det de kalte en «utvilsom seier». Så hvorfor er de ansatte i hotell og restaurantbransjen nødt til å streike igjen i 2026?
100.000 UNDER SNITTET
Vi spoler ti år tilbake i tid, til 2016. Arbeiderne i hotell og restaurant hadde fått nok: Bransjelønna lå 100.000 kroner i året under snittet av vanlige arbeidstakere, tilsvarende 77,5 prosent av en industriarbeider. Hovedmålene var klare: «Vi krever ei lønn å leve av og lokal forhandlingsrett!».
Tanken om å innføre dette for hotell og restaurant-bransjen var enkel: Om en bedrift går godt, skal de ansatte der kunne kreve mer i lønn.
Industrien hadde på det tidspunktet allerede ha
