Fagpressenytt

Besetningene i piloten var lokalisert i Trøndelag, Innlandet og Viken og nummerert 1 til 8. Fjøsa var fra 80-tallet til om lag et år gammelt. Oversikt over byggeår, driftssystem, antall kyr og kvotestørrelse er vist i tabell 1. Den minste besetninga hadde 15 kyr og fôringsliggebåser, mens den største besetninga hadde 53 kyr og 60 fôringsliggebåser. Fordeling på gangareal var følgende: Fire besetninger med spalt uten skraperobot, to besetninger med spalt og skraperobot og to besetninger med tett golv og skrape. Alle produsentene renska båsene minst to ganger daglig og eventuelt utenom når de var i fjøset. Kraftfôr blei stort sett gitt i automat med eller uten port og to besetninger hadde kraftfôr kun i robot.

Vurdering av kyrne
Oversikt av kyr på individnivå når det gjelder hårløse områder på framkne og hase, halte kyr og registrering av møkk på pipe, lår og jur, samt celletall fra Kukontrollen er vist i tabell 2. Det var flere kyr med hårløse framkne i våre besetninger. Det var også høyere andel av kyr med møkk på pipe, jur og lår enn hos kyrne i Kutrivselprosjektet. For halte kyr, var andelen omtrent lik og det samme gjelder kyr med celletall over 400 000 siste 3 månedene som er et utrykk for jurhelsa i besetninga.

Nok liggebåser
Vårt inntrykk i denne piloten, er at det er liten forskjell mellom vanlige løsdriftsfjøs og fjøs med fôringsliggebås. Det er viktig å poengtere at bortimot alle besetningene hadde flere fôringsliggebåser enn kyr i løsdrifta. Like