NFF-magasinet
23.01.2019
En ny fordeling av midler gjør at Gjøvik fengsel må halvere skoletilbudet. Tillitsvalgte frykter mer cellesitting og frustrerte innsatte.
- Vi har hatt opptil 18 innsatte i skolen. Med den nye fordelingsnøkkelen kan vi tilby undervisning til seks-sju innsatte, sier Eirik Gustavsen, lærer i Vestoppland fengsel Gjøvik avdeling.
Skolestua i høysikkerhetsfengselet er et passe stort rom med åtte pc'er. For øyeblikket er det ingen elever der, men på en vanlig hverdag er det ganske fullt i klasserommet, på biblioteket og i det grafiske verkstedet, vegg i vegg. Nå er Gustavsen redd for at det blir glissent mellom pultene.
- I praksis har vi fylt opp kapasiteten i skolen. Det blir det slutt på nå, sier han.
Bekymret. For å forstå hvorfor læreren er bekymret, må vi noen år tilbake i tid. Utdanningsdirektoratet, som deler ut pengene til opplæring bak murene, lurte på hvilke innsatte som satt på skolebenken bak murene.
I 2016 hyret direktoratet inn konsulentselskapet Deloitte til å evaluere tilskuddsordningen. Etter å ha saumfart statistikker og rapporter, intervjuet lærere og fått innspill fra innsatte, konkluderte Deloitte med at skoletilbudet favnet bredere enn det skulle og at en relativt stor andel innsatte, som sannsynligvis har rett på undervisning, ikke fikk det.
Eirik Gustavsen leste rapporten da den kom og har de siste årene vært spent på hvilke konsekvenser funnene vil få for de 24 innsatte i Gjøvik fengsel. Nå skal konklusjonen settes ut i livet. I høst la direktoratet om tilskuddsordningen. Hittil har skoletilbudet ved fengslene vært utslagsgivende for pengeoverføringen, og Gjøvik fengsel har hatt et stort skoletilbud. Men nå går direktoratet bort fra tilbud og over til etterspørsel. Antall soningsplasser skal bestemme hvor mye penger fengslene får, en langt mer demokratisk fordeling, ifølge direktoratet. Midlene fordeles gjennom fylkesmennene. Noen fylker - Rogaland, Vestfold og Akershus - får økte budsjetter, mens andre - Aust-Agder, Vest-Agder og Oppland - får mindre penger. Oppland får et nedtrekk på 35 prosent. Ikke rart Eirik Gustavsen er bekymret.
Ytterligere kutt. Ikke nok med det. Tilskuddet til Oppland skal fordeles mellom skoletilbudet ved avdelingene i Gjøvik og Valdres. Mens 1860talls fengselet i Gjøvik har små lokaler og nesten ingen arbeidsdrift, er det mange måter å sysselsette innsatte i det åpne fengselet i Vestre Slire på. Det er også årsaken til at Gjøvik hittil har mottatt rundt to tredjedeler og Valdres en tredjedel av potten.
- Om midlene i Oppland skal deles flatt, får Gjøvik en reduksjon på nærmere 50 prosent, sier Gustavsen.
Avkortingen kommer ikke over natta, men porsjoneres ut over fem år. Med mindre penger blir det færre lærere. I dag er det 3,25 årsverk ved Gjøvik fengsel. De må ned til to årsverk om fem år.
Fengselet ves
Les opprinnelig artikkelSkolestua i høysikkerhetsfengselet er et passe stort rom med åtte pc'er. For øyeblikket er det ingen elever der, men på en vanlig hverdag er det ganske fullt i klasserommet, på biblioteket og i det grafiske verkstedet, vegg i vegg. Nå er Gustavsen redd for at det blir glissent mellom pultene.
- I praksis har vi fylt opp kapasiteten i skolen. Det blir det slutt på nå, sier han.
Bekymret. For å forstå hvorfor læreren er bekymret, må vi noen år tilbake i tid. Utdanningsdirektoratet, som deler ut pengene til opplæring bak murene, lurte på hvilke innsatte som satt på skolebenken bak murene.
I 2016 hyret direktoratet inn konsulentselskapet Deloitte til å evaluere tilskuddsordningen. Etter å ha saumfart statistikker og rapporter, intervjuet lærere og fått innspill fra innsatte, konkluderte Deloitte med at skoletilbudet favnet bredere enn det skulle og at en relativt stor andel innsatte, som sannsynligvis har rett på undervisning, ikke fikk det.
Eirik Gustavsen leste rapporten da den kom og har de siste årene vært spent på hvilke konsekvenser funnene vil få for de 24 innsatte i Gjøvik fengsel. Nå skal konklusjonen settes ut i livet. I høst la direktoratet om tilskuddsordningen. Hittil har skoletilbudet ved fengslene vært utslagsgivende for pengeoverføringen, og Gjøvik fengsel har hatt et stort skoletilbud. Men nå går direktoratet bort fra tilbud og over til etterspørsel. Antall soningsplasser skal bestemme hvor mye penger fengslene får, en langt mer demokratisk fordeling, ifølge direktoratet. Midlene fordeles gjennom fylkesmennene. Noen fylker - Rogaland, Vestfold og Akershus - får økte budsjetter, mens andre - Aust-Agder, Vest-Agder og Oppland - får mindre penger. Oppland får et nedtrekk på 35 prosent. Ikke rart Eirik Gustavsen er bekymret.
Ytterligere kutt. Ikke nok med det. Tilskuddet til Oppland skal fordeles mellom skoletilbudet ved avdelingene i Gjøvik og Valdres. Mens 1860talls fengselet i Gjøvik har små lokaler og nesten ingen arbeidsdrift, er det mange måter å sysselsette innsatte i det åpne fengselet i Vestre Slire på. Det er også årsaken til at Gjøvik hittil har mottatt rundt to tredjedeler og Valdres en tredjedel av potten.
- Om midlene i Oppland skal deles flatt, får Gjøvik en reduksjon på nærmere 50 prosent, sier Gustavsen.
Avkortingen kommer ikke over natta, men porsjoneres ut over fem år. Med mindre penger blir det færre lærere. I dag er det 3,25 årsverk ved Gjøvik fengsel. De må ned til to årsverk om fem år.
Fengselet ves
