Fotterapeuten
17.12.2021
Noen forfattere murer seg inne alene ute i ødemarken og går inn i en usynlig boble når de skriver. Slik har ikke Frode Eie Larsen det. Han har sin lille skrivestue i kjelleren, men omgås folk hver dag. Mest kreativ er han imidlertid når han går tur i skogen med hunden Sita.
Da han var ung, drømte Frode Eie Larsen (48) aldri om å bli forfatter. Rockestjerne derimot hadde vært noe. Som skoleflink ble det imidlertid til at han tok en bachelor i markedsføring på BI. Deretter fulgte flere år der han jobbet som markedsføringskoordinator for Urmaker Bjerke i Oslo. Her bodde han med sin første kone, som har traff på videregående - og de fikk to barn.
- Det kom til et tidspunkt da vi fikk lyst til å flytte tilbake til Larvik, der vi begge er fra. Jeg begynte da å jobbe med markedsføring for en stor IT-bedrift i Sandefjord. Da det etter fem år åpnet seg en interessant stilling i en industribedrift i Larvik, grep jeg den muligheten, forklarer krimforfatteren, som til tross for jobbyttene ikke vil kalle seg en rastløs sjel.
Et skifte
I år 2000 ble moren hans syk og døde så altfor tidlig. I denne endringsprosessen i livet, var det at forfatterdrømmen så smått tok til, og han begynte å skrive litt ved siden av den faste jobben. Han forsøkte å sende inn manus til noen forlag, men fikk ikke napp i starten. Han var nå i en livsfase der han våget å prøve ut litt ting, noe som gjorde at han sa fra seg sin faste, supre, trygge jobb, for å jobbe som eventsjef for Larvik Håndballklubb.
- Det var en morsom jobb, men da jeg tok den fikk jeg vite at dette var mer en livsstil enn en jobb. Jeg trivdes godt, men sa likevel opp etter to år. Det var da bøkene og skrivingen tok mer og mer over. Den
Gå til mediet- Det kom til et tidspunkt da vi fikk lyst til å flytte tilbake til Larvik, der vi begge er fra. Jeg begynte da å jobbe med markedsføring for en stor IT-bedrift i Sandefjord. Da det etter fem år åpnet seg en interessant stilling i en industribedrift i Larvik, grep jeg den muligheten, forklarer krimforfatteren, som til tross for jobbyttene ikke vil kalle seg en rastløs sjel.
Et skifte
I år 2000 ble moren hans syk og døde så altfor tidlig. I denne endringsprosessen i livet, var det at forfatterdrømmen så smått tok til, og han begynte å skrive litt ved siden av den faste jobben. Han forsøkte å sende inn manus til noen forlag, men fikk ikke napp i starten. Han var nå i en livsfase der han våget å prøve ut litt ting, noe som gjorde at han sa fra seg sin faste, supre, trygge jobb, for å jobbe som eventsjef for Larvik Håndballklubb.
- Det var en morsom jobb, men da jeg tok den fikk jeg vite at dette var mer en livsstil enn en jobb. Jeg trivdes godt, men sa likevel opp etter to år. Det var da bøkene og skrivingen tok mer og mer over. Den
