Markedet løser alene ikke utfordringene som ble trukket opp i Addis Abeba og Paris i 2015. Vestlige banker forlater fattige land, ikke minst Afrika. Samtidig lånes det mindre fra vestlige banker til infrastruktur og næringsliv i framvoksende markeder. Veksten i direkte utenlandsinvesteringer (FDI) i sør har også stoppet opp. Årsakene er mange: Vestlige reguleringer av bankene stiller så omfattende krav til kontroll at kostnadene eksploderer. Eventuelle feil som gjerne oppstår ved investeringer i utviklingsland straffes med så store bøter at det blir mer fornuftig å la være å investere. Den offentlige omdømme-belastningen oppleves dessuten som så stor hvis noe går galt, at større selskaper kvier seg.
Bundet opp i tradisjonell bistand
Hva så med bistanden? Legges den om slik at våre store bistandsmidler utløser private investeringer? Svaret er enkelt: Nei, i alt for liten grad! Ingen vestlige land har lagt om bistanden med dette for øye. Det finnes noen hederlige, men alt for små unntak som for eksempel Strømmestiftelsen, Misjonsalliansen/AMAS og Utviklingsfondet. De har utviklet noen gode prosjekter innen mikrofinans og
