Fagpressenytt

SQUASHEN BRER SEG utover med sine store blader og lager skygge slik at fuktighet i jorda bevares og ugress får liten sjanse til å spre seg. En bønneplante snirkler seg oppover en maisplante som fungerer som støtte, og tilfører næring til jorda i form av nitrogen fra lufta. De ble kalt "tre søstre" av urfolk i Amerika, fordi de passer godt sammen; squashen med sine store blader brer seg utover, maisen oppover og røttene til bønneplanten søker nedover. Andre med tilsvarende egenskaper er kombinasjonene sukkererter - squash - jordskokk og stikkelsbærbusker - klatrebønner - jordbær. Oppover, nedover, bortover.

I hagen vår, der de "tre søstrene" holder til, er den nakne jorden dekket med nyklippet gress, løv og annet organisk materiale. Her og der stikker et vissent løvblad opp. Meitemarkene graver seg frem og trekker løvet sakte ned i jordlagene. Dette er deres og andre mikroorganismers næring. Ekskrementene bygger opp humuslaget, og gangene de graver tar opp regnvann og fungerer som ventilasjonsanlegg.

Vi har høye vekster i nordenden av hagen og lave i sør slik at de ikke skygger for hverandre. De høye plantene bidrar til å bremse kald nordavind. De grønne plantene fanger sollys og bygger opp karbohydrater i fotosyntesen. Næringen fordeles i plantene og overskuddet går til røttene og ut til jordlivet.

I alle nisjene i hagen gjør nyttevekster seg gjeldene; noen tiltrekker seg pollinatorer, andre kan vi mennesker bruke. Men også uønskede gjester som brunsnegler blir fristet til å ta for seg i hagen. Derfor har vi høner. De tripper mellom plantene på leting etter sneglene og annet godt de kan finne, så det gjelder å følge med fra hengekøya. Samtidig som hønene gjødsler jorda gir de egg, og ender til slutt som hønsekraft. Noen vi kjenner har et par moskusender som virkelig digger de brune sneglene. I hønene og endenes fravær finner pinnsvinene kanskje veien til hagen når mørket faller på, og danner, sammen med leopardsneglene, en liten h�