Arbeidsmanden
19.01.2022
Karin Krause-Hansen har gått rekruttskole, drevet gård og ble første kvinne i fast stilling som prosessoperatør i et av verdens største nedmalingsanlegg for marmor.
I Hustadvika kommune i Møre og Romsdal ligger et digert produksjonsanlegg i kalkhvitt og blått. Det eies av Hustadmarmor, som igjen er en del av det verdensomspennende konsernet Omya.
Bergverksbedriften henter marmor fra Nordland og lokale gruver og maler den ned til mellom 14 og 20 ulike kvaliteter, hvorav en brukes i magasinpapir og annet glanset papir. Fabrikken ute på Elnesvågen er verdens største i sitt slag. Mel m 200 og 300 tonn stein males ned hver time, 365 dager i året.
Blant dem som sitter bak et kobbel av dataskjermer og styrer det hele, er 56 år gamle Karin Krause-Hansen. Hun er utdannet bioingeniør og jobbet fire år med kvalitetskontroll på laboratoriet i Hustadmarmor før hun i 2010 ville prøve noe nytt.
Hun søkte seg til prosessavdelingen og forpliktet seg til å ta et helt nytt fagbrev innen to år. 45 år gammel ble hun første kvinne i fast jobb som prosessoperatør i Hustadmarmor.
- Det der hadde jeg ikke turt hvis jeg ikke tidligere hadde vært bonde - eller gått rekruttskole i Forsvaret, sier hun.
Flyttet etter farens jobb
At Karins far jobbet i Forsvaret, ble på mange måter bestemmende for flere valg hun har tatt i livet. Karin ble født på Sentralsykehuset i Akershus i Lørenskog, og vokste opp på et byggefelt utenfor Lahaugmoen militærleir i Skedsmo. Da hun var seks år, flyttet familien til Sørum kommune, der Karin gikk barneskole og ungdomsskole. Neste flyttelass gikk til Hamar, der hun gikk videregående og faren - som blant annet hadde vært leder for et feltsykehus i Gaza - jobbet som oberstløytnant i Hærens sanitet.
Familien på seks, med mamma og pappa, to eldre søstre og en bror nærmere Karin i alder, bosatte seg alltid der faren fikk jobb.
- Søstrene mine gikk barneskole på seks ulike skoler, så jeg synes egentlig ikke jeg har måttet flytte så mye. Og jeg har lett for å omstille meg, sier hun.
56-åringen har en lys stemme med svak innlandsdialekt, selv om hun i snart 30 år har bodd i Bud, et fiskevær i Hustadvika helt ytterst på Romsdalskysten. Der valgte hun å bosette seg da hun skulle ha egne barn.
Les opprinnelig artikkelBergverksbedriften henter marmor fra Nordland og lokale gruver og maler den ned til mellom 14 og 20 ulike kvaliteter, hvorav en brukes i magasinpapir og annet glanset papir. Fabrikken ute på Elnesvågen er verdens største i sitt slag. Mel m 200 og 300 tonn stein males ned hver time, 365 dager i året.
Blant dem som sitter bak et kobbel av dataskjermer og styrer det hele, er 56 år gamle Karin Krause-Hansen. Hun er utdannet bioingeniør og jobbet fire år med kvalitetskontroll på laboratoriet i Hustadmarmor før hun i 2010 ville prøve noe nytt.
Hun søkte seg til prosessavdelingen og forpliktet seg til å ta et helt nytt fagbrev innen to år. 45 år gammel ble hun første kvinne i fast jobb som prosessoperatør i Hustadmarmor.
- Det der hadde jeg ikke turt hvis jeg ikke tidligere hadde vært bonde - eller gått rekruttskole i Forsvaret, sier hun.
Flyttet etter farens jobb
At Karins far jobbet i Forsvaret, ble på mange måter bestemmende for flere valg hun har tatt i livet. Karin ble født på Sentralsykehuset i Akershus i Lørenskog, og vokste opp på et byggefelt utenfor Lahaugmoen militærleir i Skedsmo. Da hun var seks år, flyttet familien til Sørum kommune, der Karin gikk barneskole og ungdomsskole. Neste flyttelass gikk til Hamar, der hun gikk videregående og faren - som blant annet hadde vært leder for et feltsykehus i Gaza - jobbet som oberstløytnant i Hærens sanitet.
Familien på seks, med mamma og pappa, to eldre søstre og en bror nærmere Karin i alder, bosatte seg alltid der faren fikk jobb.
- Søstrene mine gikk barneskole på seks ulike skoler, så jeg synes egentlig ikke jeg har måttet flytte så mye. Og jeg har lett for å omstille meg, sier hun.
56-åringen har en lys stemme med svak innlandsdialekt, selv om hun i snart 30 år har bodd i Bud, et fiskevær i Hustadvika helt ytterst på Romsdalskysten. Der valgte hun å bosette seg da hun skulle ha egne barn.
