Ren Mat
18.12.2018
Kveik er betegnelsen på norsk gårdsgjær, og den har lange tradisjoner i gårdsbrygging. Lenge var den kun i bruk hos noen få tradisjonsbryggere, men nå har kveikøl blitt kommersielt tilgjengelig og populært langt utenfor landets grenser. I samarbeid med matforskningsinstituttet Nofima arbeider entusiasten Lars Marius Garshol med å vekke gammel kveik til live i laboratoriet.
FOR ET PAR HUNDRE ÅR SIDEN brygget nesten alle sitt eget øl her til lands. De brukte eget korn, humle de dyrket selv og sin egen gjær. Bryggemetodene varierte fra sted til sted. Til tross for den kommersielle bryggingens inntog, har tradisjonen overlevd, og du finner fortsatt dem som brygger slik forfedrene deres gjorde det; med vedfyring og kobberkjeler. For mange har gjæren også gått i arv. Norsk gårdsgjær - som særlig på Vestlandet blir kalt kveik - har ikke vært tilgjengelig i laboratorier og stammebanker slik som kommersielle gjærtyper. For bare få år siden var det ikke mulig å kjøpe kveikgjær til ølbrygging. Bortsett fra for noen få tradisjonsbryggere, var kveiken faktisk helt ukjent. Takket være entusiaster er interessen for kveik stor og voksende, og den brukes nå hos mange av de etablerte bryggeriene. Med sine unike egenskaper på robusthet og smak, har kveik et stort potensial også i industriell ølbrygging.
En av de som har stått på for å ta vare på kveiken, er Lars Marius Garshol, som har skrevet boken «Gårdsøl - det norske ølet». Nylig holdt han foredrag for entusiastiske tilhørere på ølbaren Gullkorn i Hamar. Han forteller til Ren Mat at han nå blir «ringt ned» av folk som ønsker å kjøpe kveik.
- Kveik var egentlig en glemt del av den norske ølhistorien. Folk brygget hjemme på egne gårder, og til eget bruk. Den var vanskelig tilgjengelig. Nå er både hjemmebryggere og større aktører med på laget. Mange blir overrasket når jeg holder foredrag. For du trenger faktisk ikke koke vørter. Og du kan gjenbruke gjæren ubegrenset. - Alt jeg trodde jeg visste, var feil, er en tilbakemelding jeg stadig får, humrer han.
For Garshol begynte kveikinteressen med at han fikk en øl av to kompiser som hadde vært i Stjørdal. Han smakte - og fikk sjo
Gå til medietEn av de som har stått på for å ta vare på kveiken, er Lars Marius Garshol, som har skrevet boken «Gårdsøl - det norske ølet». Nylig holdt han foredrag for entusiastiske tilhørere på ølbaren Gullkorn i Hamar. Han forteller til Ren Mat at han nå blir «ringt ned» av folk som ønsker å kjøpe kveik.
- Kveik var egentlig en glemt del av den norske ølhistorien. Folk brygget hjemme på egne gårder, og til eget bruk. Den var vanskelig tilgjengelig. Nå er både hjemmebryggere og større aktører med på laget. Mange blir overrasket når jeg holder foredrag. For du trenger faktisk ikke koke vørter. Og du kan gjenbruke gjæren ubegrenset. - Alt jeg trodde jeg visste, var feil, er en tilbakemelding jeg stadig får, humrer han.
For Garshol begynte kveikinteressen med at han fikk en øl av to kompiser som hadde vært i Stjørdal. Han smakte - og fikk sjo