Arbeidsmanden
12.10.2017
Peter Barkar hadde dobbel boliggjeld og levde med trusler mot seg og familien da han jobbet som politi på finske gater. Så kom han til norsk anleggsbransje.
Det har vært ganger hvor han har tvilt på valget. Øyeblikk hvor han har tenkt - på tross av en mental styrke som er tatovert inn på venstre overarm, en tiger - på at han har vært på rett plass.
- Jeg har jo levd på brakke mange år. Og av og til, når jeg har måttet gå inn på brakkedoen med gummistøvler på, langt vekk fra kona og jentene mine, har jeg tenkt: «Hva har jeg gjort? »
Peter Barkar smiler innenfra. På t-skjorta er det bilde av Skipperen, og han er ikke helt ulik, selv om kraftkaren for to år siden fikk revet av en sene i skuldra på arbeid og nå er glad for å sitte på kontor som hovedtillitsvalgt i Implenia.
- Alt har ikke vært «paradise». Men i 2006 - da endra alt seg.
Skjønnheten i en motor. Han snakker finsk-svensk ispedd noen engelske ord, hamrende melodiøst, og er full av historier. Fra politijobben i Finland, fra piratangrep i asiatiske farvann, fra den gangen han møtte kona, hotellservitrisen som ville danse.
Nå sitter Peter Barkar på et kontor på Lysaker i Oslo, med glattraket skalle og brunbarkede muskler. Som anleggsarbeider har han gjort alt fra å sveise på skip til å montere den ruvende tigeren på Jernbanetorget i Oslo. Det er som om han ikke passer helt inn blant designermøbler - hvordan havnet han her?
La oss begynne med faren Nils-Erik, som hjemme i Jakobstad i Österbotten lærte Peter å bruke nevene.
- Pappa var en hardtarbeidende mann. Han var byggmester og lærer på yrkess
Les opprinnelig artikkel- Jeg har jo levd på brakke mange år. Og av og til, når jeg har måttet gå inn på brakkedoen med gummistøvler på, langt vekk fra kona og jentene mine, har jeg tenkt: «Hva har jeg gjort? »
Peter Barkar smiler innenfra. På t-skjorta er det bilde av Skipperen, og han er ikke helt ulik, selv om kraftkaren for to år siden fikk revet av en sene i skuldra på arbeid og nå er glad for å sitte på kontor som hovedtillitsvalgt i Implenia.
- Alt har ikke vært «paradise». Men i 2006 - da endra alt seg.
Skjønnheten i en motor. Han snakker finsk-svensk ispedd noen engelske ord, hamrende melodiøst, og er full av historier. Fra politijobben i Finland, fra piratangrep i asiatiske farvann, fra den gangen han møtte kona, hotellservitrisen som ville danse.
Nå sitter Peter Barkar på et kontor på Lysaker i Oslo, med glattraket skalle og brunbarkede muskler. Som anleggsarbeider har han gjort alt fra å sveise på skip til å montere den ruvende tigeren på Jernbanetorget i Oslo. Det er som om han ikke passer helt inn blant designermøbler - hvordan havnet han her?
La oss begynne med faren Nils-Erik, som hjemme i Jakobstad i Österbotten lærte Peter å bruke nevene.
- Pappa var en hardtarbeidende mann. Han var byggmester og lærer på yrkess
