EU har siden 2015 bevilget over 200 millioner dollar som skal hjelpe Sudan med å stoppe migrasjon.
Asylsøkere hevder sudanske tjenestemenn medvirker til mishandling og utpressing.
Menneskesmuglere sies å holde folk fanget i ukevis, og mishandle og torturere dem for å presse ut penger.
Strømmen av migranter fra Afrikas horn til Italia falt til en brøkdel i 2017, men nye fluktruter blir åpnet.
Asylsøkere blir med jevnlige mellomrom arrestert og fraktet til Khartoum, der de blir bøtelagt eller deportert.
EU insisterer på at det er strenge betingelser for bruken av pengene, og at de overvåker for å avdekke misbruk.
Millioner av EU-dollar strømmer inn i Sudan for å bremse og stoppe afrikansk migrasjon til Europa. Samtidig forteller asylsøkere at de stadig oftere blir tatt til fange, og lever i en evig frykt for mishandling og utnytting i dette sentrale transittlandet.
IRIN har intervjuet 25 eritreiske og etiopiske asylsøker i Khartoum og i byen Kassala i øst, samt lokale journalister og advokater som jobber for flyktninger. Intervjuene dokumenterer anklager om regelmessig mishandling fra politiet, inkludert utpressing, vold og seksuelle overgrep.
Mønsteret av korrupsjon og brudd på menneskerettighetene nører opp under bekymring for at EUs migrasjonspolitikk gjør en vanskelig situasjon enda verre.
Rundt om i Sudans hovedstad Khartoum er rundt 30 000 eritreere, etiopiere og andre afrikanske flyktninger stuet samen i falleferdige rønner, mens de venter på en sjanse til å rømme landet og komme seg til Europa.
Sudans tidligere så porøse grense mot Libya i nord er blitt stadig farligere å krysse, etter at Sudans president Omar al-Bashir i 2015 utplasserte den tidligere Janjaweed-militsen som grensevakter. Den paramilitære gruppen var involvert i krigsforbrytelser under Darfur-konflikten. Den ble omdøpt til Rapid Support Forces (RSF) og i 2017 integrert i Sudans hær.
De arresterer asylsøkere og overleverer dem til politiet, som anholder, bøtelegger og deporterer dem for illegalt opphold - uten hensyn til om de risikerer fengsling og tortur i hjemlandet.
Vis bildetekst
Torturert for penger
Den støvete, viltvoksende flyktningleiren Shagarab dukker opp midt i ødemarka nær grensa mot Eritrea, to timers kjøring fra byen Kassala. På veien passerer vi en rekke sjekkpunkter som krever polititillatelse for å slippe videre.
Rundt 40 000 flyktninger, de fleste fra Eritrea, er registrert i Shagarab, men leiren virker forlatt. For mange eritreere er leiren bare en midlertidig stopp i to-tre måneder før neste ledd i reisen, til Khartoum og deretter videre til Libya eller Egypt, før den siste etappen til Europa.
I leirens senter for enslige mindreårige sitter tenåringer og ser på TV eller er klistret til mobiltelefonene sine, ivrige etter å få kontakt med omverdenen. Noen av dem har opplevd grusom mishandling fra menneskesmuglere under flukten fra Eritrea - en av verdens mest undertrykkende stater - og til Sudan.
Dawit* (17) rømte fra Eritrea for å unnslippe militærtjeneste, som kan vare i årevis, uten betaling. Han reiste først til Etiopia, der han leide smuglere som kunne få han inn i Sudan. Han kunne ikke betale på forskudd, og da han kom til Sudan ble han solgt til menneskesmuglere i byen Hajer, en by nesten alle eritreiske flyktninger som IRIN har intervjuet mener en for all del burde unngå.
- Sudanske menneskesmuglere torturerte oss for å få betaling, forteller Dawit.
- De kledde oss nakne og pisket oss mens familiene våre var på telefonlinjen. Nyankomne fikk to-tre dagers frist til å betale før de ble pisket. De som hadde vært der lengre ble banket opp hver dag. Kvinnene hadde det enda verre - det kom menn, plukket dem ut og førte dem bort. De kom tilbake blødende og gråtende.
Da han hadde vært der i fem dager, fikk smuglerne en advarsel om et forestående politiraid, og de stakk av, forteller Dawit. Tipset er i tråd med en rekke beretninger om sudanske tjenestemenns forbindelser til organisert menneskesmugling.
small Vis bildetekst
Lang historie med migrasjon
Sudan har lenge vært transittlan
