NJF-magasinet
15.12.2018
- Det er fare på ferde i Europa, og det er all grunn til å være på vakt. Vi må påkalle arbeiderbevegelsens internasjonale kraft igjen, sier Thorbjørn Jagland, avtroppende generalsekretær i Europarådet.
Thorbjørn Jagland savner en sterk internasjonal fagbevegelse i Europa.
- Høyresiden er bedre organisert og mer artikulert enn det sosialdemokratiet og sosialistene er. Willy Brandt og Olof Palme holdt fanen høyt og skilte seg ut fra høyresiden. Jeg savner dem. Vi har ingen Brandt og Palme lenger, men nå må vi reise oss, sier han når vi møter han i Oslo.
Han har vært både stortingspresident, utenriksminister og statsminister, og ikke minst partisekretær og partileder i femten år. Men det var først da han ble generalsekretær i Europarådet i 2009 at han virkelig kunne leve ut sin europeiske drøm, og jobbe med det han brenner mest for. Nemlig grunnleggende menneskerettigheter for alle.
Men det er en tid for alt. I 2019 forlater Thorbjørn Jagland (68) sin post i Strasbourg og vender hjem.
Nobel. De siste ni årene har Jagland holdt til i Frankrike, men nå er han i Oslo i forbindelse med forberedelsene til Nobel Fredsspris. Han var tidligere leder av komiteen, men nå er han vanlig medlem.
- Jeg møtte nylig årets fredsprisvinner Nadia Murad i Paris. Det er en kvinne som har imponert meg stort. Murad tilhører jesidi-minoriteten i det nordlige Irak og har selv vært offer for grov, seksualisert vold. Nå står hun fram med sin historie for å hjelpe andre. Det er imponerende. Man må ha en sterk personlighet for å gjøre dette, sier Jagland.
Sosialdemokraten fra Lier utenfor Drammen er tydelig beveget når han snakker om årets fredsprisvinnere. Han er også stolt over jobben hans kolleger i Europarådet gjør hver eneste dag for å fremme samarbeid, demokrati og menneskerettigheter i Europa.
Reform. Det var den norske regjeringen som sammen med de andre nordiske landene fremmet Jaglands kandidatur til generalsekretærstilingen i 2009.
- De var klare på at det var behov for en
Les opprinnelig artikkel- Høyresiden er bedre organisert og mer artikulert enn det sosialdemokratiet og sosialistene er. Willy Brandt og Olof Palme holdt fanen høyt og skilte seg ut fra høyresiden. Jeg savner dem. Vi har ingen Brandt og Palme lenger, men nå må vi reise oss, sier han når vi møter han i Oslo.
Han har vært både stortingspresident, utenriksminister og statsminister, og ikke minst partisekretær og partileder i femten år. Men det var først da han ble generalsekretær i Europarådet i 2009 at han virkelig kunne leve ut sin europeiske drøm, og jobbe med det han brenner mest for. Nemlig grunnleggende menneskerettigheter for alle.
Men det er en tid for alt. I 2019 forlater Thorbjørn Jagland (68) sin post i Strasbourg og vender hjem.
Nobel. De siste ni årene har Jagland holdt til i Frankrike, men nå er han i Oslo i forbindelse med forberedelsene til Nobel Fredsspris. Han var tidligere leder av komiteen, men nå er han vanlig medlem.
- Jeg møtte nylig årets fredsprisvinner Nadia Murad i Paris. Det er en kvinne som har imponert meg stort. Murad tilhører jesidi-minoriteten i det nordlige Irak og har selv vært offer for grov, seksualisert vold. Nå står hun fram med sin historie for å hjelpe andre. Det er imponerende. Man må ha en sterk personlighet for å gjøre dette, sier Jagland.
Sosialdemokraten fra Lier utenfor Drammen er tydelig beveget når han snakker om årets fredsprisvinnere. Han er også stolt over jobben hans kolleger i Europarådet gjør hver eneste dag for å fremme samarbeid, demokrati og menneskerettigheter i Europa.
Reform. Det var den norske regjeringen som sammen med de andre nordiske landene fremmet Jaglands kandidatur til generalsekretærstilingen i 2009.
- De var klare på at det var behov for en
