Jeg ser en holdning der man bare antar at akademisk baserte tidsskrifter er mer vitenskapelige og dannede enn andre. Jeg har selv opplevd det motsatte helt nylig og jeg mener det er på høy tid at tidsskriftene får sin egen etiske plattform, sier Herbjørnsrud.
Herbjørnsrud er idéhistoriker, sakprosaforfatter og intitiativaker og leder av Senter for global og komparativ idéhistorie. Han har vært ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Ny Tid.
Generalsekretær for Norsk Tidsskriftsforening, Bente Riise, forteller på sin side at foreningen tidligere krevde at medlemmene skulle følge redaktørplakaten, og at mange fortsatt gjør det. Et årsmøte fjernet kravet forteller hun, og siden har ingen tatt opp en sak om nye etiske krav.
Flere etikkdebatter
I kronikken trekker Herbjørnsrud fram at etikkdebattene har økt også innenfor andre publiseringsfelt enn hos pressen som har hatt sin plattform og selvjustis i form av Vær Varsom-plakaten og Pressens faglige utvalg siden 1936.
Han trekker fram at etter 22. juli-bøkene bidro Forleggerforeningen til debatt om etiske regler i sakprosaen, og et notat ble vedtatt som påpeker at forlagene stilles overfor etiske avgjørelser som kan få følger for forfatteren, omtalte parter og andre berørte.
Les kronikken til Herbjørnsrud: Det trengs en ny etikkplakat
En annen etisk debatt Herbjørnsrud nevner er debatten etter fjorårets roman av Vigdis Hjort, Arv og miljø. Etikkdebattene har nådd selv skjønnlitteraturen og dens grenseoppdragning overfor levende mennesker, skriver han.
Jeg tror noe av av årsaken til at de etiske debattene dukker opp i sterkere og sterkere grad er internett, sosiale medier og dermed vår nye borgerlige offentlighet, sier Herbjørnsrud og fortsetter:
Vi har alle blitt vår egen redaktør på Facebook. Vi kan spre påstander og anklager over det ganske land i løpet av sekunder. Samtidig med folkeliggjøringen av ordskiftet synes vi å ha fått et hardere og mer politisert debattklima, men det er egentlige ikke mannen i gata som er det største problemet her.
Akademikere innrømmer sjeldnere feil
Herbjørnsrud forteller at når han debatterer med folk på facebook og han påpeker faktafeil hos dem, ser han at de ofte endrer på statusen sin eller eksempelvis sletter twitter-meldinger.
Folk flest har ikke lyst til å lyve og spre usannheter. Men når jeg påpeker det samme hos kolleger innen a
