Den nye statsministeren Abiy Ahmed Ali har en oppsiktsvekkende merittliste etter sine første fire måneder i statsministerstolen:
Fredsavtale med Eritrea.
Opprørsgrupper er invitert hjem.
Religiøs forsoning.
Patriarken som levde i eksil har kommet hjem.
Unntakstilstanden er opphevet.
Tusenvis av politiske fanger er sluppet fri.
Statseide selskaper skal delprivatiseres.
Det er lovet flerpartivalg.
Fredsarbeid i ekspressfart
«Fred og forsoning,» er den 42-årige statsministerens store slagord.
I løpet av juni og juli har Etiopias nye regjering framforhandlet og undertegnet en fredsavtale med nabofienden i nord, Eritrea. Samtidig er tre etnisk baserte væpnede frigjøringsbevegelser ikke lenger betraktet som «terrorgrupper», og er ønsket velkommen tilbake i Etiopia for å drive vanlig politisk arbeid framover.
«Proxy-krigføringen», der Etiopia støttet eritreiske opprørsbevegelser og Eritrea støttet etiopiske, er avsluttet, noe som allerede har fått positive regionale virkninger: Deriblant er Eritreas forhold til Somalia bedret og landene har nylig gjenopprettet diplomatiske forbindelser.
Etiopia, et land som består av ni etnisk-baserte regioner, har siden 1991 vært styrt av regjeringskoalisjonen Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF), hvor Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) har vært den dominerende kraft fram til tidligere i år.
Da Abiy overtok som statsminister i april, ble han samtidig Afrikas yngste regjeringssjef. For første gang har en person fra den største folkegruppen i Etiopia, oromoene, fått en så sentral maktposisjon. Abiy var tidligere en av lederne av Oromo Peoples Democratic Organization, en av partnerne i EPRDFs regjeringskoalisjon.
Hvem er Abiy Ahmed?
- Abiy er både nykommer og old-timer. Han er ung, men har lang fartstid i politikken, forteller Kjetil Tronvoll, professor ved Bjørknes Høgskole og forfatter av flere bøker om Etiopia og Eritrea.
Allerede som 12-13 åring, på tampen av den marxistiske militærjuntaen Dergen, engasjerte Abiy seg i EPRDF. Hans bror var blitt drept av Dergen og han ble med i de siste månedene av opprøret.
Kort tid etter maktovertagelsen gikk han inn i militæret. Han ble sendt som offiser til Rwanda som del av Etiopias bidrag til FN-styrken.
- Etterpå fortsatte han sin militære karriere og ble medansvarlig for etableringen av elektronisk etterretning (INSA) i Etiopia. Under Etiopia-Eritrea-krigen (1998-2000) ledet Abiy en liten etterretningsgruppe i grenseområdet for å identifisere eritreiske posisjoner. Han var stasjonert i Tigray-provinsen i tre år og lærte seg tigrinja, sier Tronvoll.
- Etter å ha dimittert fra hæren meldte han seg inn i partiet Oromo Peoples Democratic Organization (OPDO), ble politiker på heltid og ble valgt inn i parlamentet. Han steg i gradene i partiet og ble etter hvert utnevnt som minister for vitenskap og teknologi. Da uroen begynte i landet for to år siden, var han med og reposisjonerte OPDO som en maktpolitisk brekkstang internt i regjeringskoalisjonen. Det finnes sterke indisier på at OPDO-ledelsen til en viss grad koordinerte seg med protest
