Panorama Nyheter
07.09.2018
Sjelden har et maktskifte brakt så mye positiv endring på så kort tid som da Etiopia fikk ny leder i april i år. Men i all viraken finnes det også bekymring. - Når en sterkt undertrykkende stat åpner opp, vil gamle konflikter komme til overflaten, advarer professor Kjetil Tronvoll. Av Jan Speed
Den nye statsministeren Abiy Ahmed Ali har en oppsiktsvekkende merittliste etter sine første fire måneder i statsministerstolen:
■ Fredsavtale med Eritrea. ■ Opprørsgrupper er invitert hjem. ■ Religiøs forsoning.
■ Patriarken som levde i eksil har kommet hjem.
■ Unntakstilstanden er opphevet. ■ Tusenvis av politiske fanger er sluppet fri.
■ Statseide selskaper skal delprivatiseres.
■ Det er lovet flerpartivalg.
Fredsarbeid i ekspressfart
«Fred og forsoning,» er den 42-årige statsministerens store slagord.
I løpet av juni og juli har Etiopias nye regjering framforhandlet og undertegnet en fredsavtale med nabofienden i nord, Eritrea. Samtidig er tre etnisk baserte væpnede frigjøringsbevegelser ikke lenger betraktet som «terrorgrupper», og er ønsket velkommen tilbake i Etiopia for å drive vanlig politisk arbeid framover.
«Proxy-krigføringen», der Etiopia støttet eritreiske opprørsbevegelser og Eritrea støttet etiopiske, er avsluttet, noe som allerede har fått positive regionale virkninger: Deriblant er Eritreas forhold til Somalia bedret og landene har nylig gjenopprettet diplomatiske forbindelser.
Etiopia, et land som består av ni etnisk-baserte regioner, har siden 1991 vært styrt av regjeringskoalisjonen Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF), hvor Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) har vært den dominerende kraft fram til tidligere i år.
Da Abiy overtok som statsminister i april, ble han samtidig Afrikas yngste regjeringssjef. For første gang har en person fra den største folkegruppen i Etiopia, oromoene, fått en så sentral maktposisjon. Abiy var tidligere en av lederne av Oromo Peoples Democratic Organization, en av partnerne i EPRDFs regjeringskoalisjon.
Hvem er Abiy Ahmed?
- Abiy er både nykommer og old-timer. Han er ung, men har lang fartstid i politikken, forteller Kjetil Tronvoll, professor ved Bjørknes Høgskole og forfatter av flere bøker om Etiopia og Eritrea.
Allerede som 12-13 åring, på tampen av den marxistiske militærjuntaen Dergen, engasjerte Abiy seg i EPRDF. Hans bror var blitt drept av Dergen og han ble med i de siste månedene av opprøret.
Kort tid etter maktovertagelsen gikk han inn i militæret. Han ble sendt som offiser til Rwanda som del av Etiopias bidrag til FN-styrken.
- Etterpå fortsatte han sin militære karriere og ble medansvarlig for etableringen av elektronisk etterretning (INSA) i Etiopia. Under Etiopia-Eritrea-krigen (1998-2000) ledet Abiy en liten etterretningsgruppe i grenseområdet for å identifisere eritreiske posisjoner. Han var stasjonert i Tigray-provinsen i tre år og lærte seg tigrinja, sier Tronvoll.
- Etter å ha dimittert fra hæren meldte han seg inn i partiet Oromo Peoples Democratic Organization (OPDO), ble politiker på heltid og ble valgt inn i parlamentet. Han steg i gradene i partiet og ble etter hvert utnevnt som minister for vitenskap og teknologi. Da uroen begynte i landet for to år siden, var han med og reposisjonerte OPDO som en maktpolitisk brekkstang internt i regjeringskoalisjonen. Det finnes sterke indisier på at OPDO-ledelsen til en viss grad koordinerte seg med protestbevegelsen, mot sitt eget parti
Gå til mediet■ Fredsavtale med Eritrea. ■ Opprørsgrupper er invitert hjem. ■ Religiøs forsoning.
■ Patriarken som levde i eksil har kommet hjem.
■ Unntakstilstanden er opphevet. ■ Tusenvis av politiske fanger er sluppet fri.
■ Statseide selskaper skal delprivatiseres.
■ Det er lovet flerpartivalg.
Fredsarbeid i ekspressfart
«Fred og forsoning,» er den 42-årige statsministerens store slagord.
I løpet av juni og juli har Etiopias nye regjering framforhandlet og undertegnet en fredsavtale med nabofienden i nord, Eritrea. Samtidig er tre etnisk baserte væpnede frigjøringsbevegelser ikke lenger betraktet som «terrorgrupper», og er ønsket velkommen tilbake i Etiopia for å drive vanlig politisk arbeid framover.
«Proxy-krigføringen», der Etiopia støttet eritreiske opprørsbevegelser og Eritrea støttet etiopiske, er avsluttet, noe som allerede har fått positive regionale virkninger: Deriblant er Eritreas forhold til Somalia bedret og landene har nylig gjenopprettet diplomatiske forbindelser.
Etiopia, et land som består av ni etnisk-baserte regioner, har siden 1991 vært styrt av regjeringskoalisjonen Det etiopiske folks revolusjonære demokratiske front (EPRDF), hvor Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) har vært den dominerende kraft fram til tidligere i år.
Da Abiy overtok som statsminister i april, ble han samtidig Afrikas yngste regjeringssjef. For første gang har en person fra den største folkegruppen i Etiopia, oromoene, fått en så sentral maktposisjon. Abiy var tidligere en av lederne av Oromo Peoples Democratic Organization, en av partnerne i EPRDFs regjeringskoalisjon.
Hvem er Abiy Ahmed?
- Abiy er både nykommer og old-timer. Han er ung, men har lang fartstid i politikken, forteller Kjetil Tronvoll, professor ved Bjørknes Høgskole og forfatter av flere bøker om Etiopia og Eritrea.
Allerede som 12-13 åring, på tampen av den marxistiske militærjuntaen Dergen, engasjerte Abiy seg i EPRDF. Hans bror var blitt drept av Dergen og han ble med i de siste månedene av opprøret.
Kort tid etter maktovertagelsen gikk han inn i militæret. Han ble sendt som offiser til Rwanda som del av Etiopias bidrag til FN-styrken.
- Etterpå fortsatte han sin militære karriere og ble medansvarlig for etableringen av elektronisk etterretning (INSA) i Etiopia. Under Etiopia-Eritrea-krigen (1998-2000) ledet Abiy en liten etterretningsgruppe i grenseområdet for å identifisere eritreiske posisjoner. Han var stasjonert i Tigray-provinsen i tre år og lærte seg tigrinja, sier Tronvoll.
- Etter å ha dimittert fra hæren meldte han seg inn i partiet Oromo Peoples Democratic Organization (OPDO), ble politiker på heltid og ble valgt inn i parlamentet. Han steg i gradene i partiet og ble etter hvert utnevnt som minister for vitenskap og teknologi. Da uroen begynte i landet for to år siden, var han med og reposisjonerte OPDO som en maktpolitisk brekkstang internt i regjeringskoalisjonen. Det finnes sterke indisier på at OPDO-ledelsen til en viss grad koordinerte seg med protestbevegelsen, mot sitt eget parti


































































































