Selv om norske media unnlater å fortelle om det, skjer det nå store endringer i Etiopia. På min reise ble jeg vitne til noe vi aldri har sett før, nemlig at etiopiere på tvers av politiske ideologier og profiler går sammen side ved side i frihet. Det politiske spillerommet utvides. Ulike politiske partier, aktivister og aktører inviteres hjem til en fredelig og ide-basert konkurranse om hvordan landet skal gå videre.
Folket har endelig fått frihet å utrykke sine meninger og følelser, stolthet eller skepsis. Jeg merket stor optimisme og håp. Reformvennlige ledere i de ulike partiene i regjeringskoalisjonen nyter, i likhet med statsministeren, stor tillit og møtes med skyhøye forventninger. Det føles riktig godt å komme til et mer fritt Etiopia, der ulike ideer og visjoner florerer. Til og med den nasjonale kringskastingen har utviklet seg i positiv retning og blitt mer faglig, uavhengig og informativ. Men er det alt? Nei, langt derifra.
Etiopia er i overgang mot en demokratisk rettsstat
Etiopia befinner seg i en krevede overgang fra dårlig styresett til en demokratisk styrt rettsstat. Overgangen fra mange tiår med undertrykkelse, overgrep og vold til åpenhet og frihet byr på utfordringer. Selv om en lovende og ambisiøs statsminister med stor tillit leder forandringene er det likevel krevende for et land med polariseringer og mistillit basert på etniske og religiøse skillelinjer.
Landet står ovenfor mange store dilemmaer. For det første har landets stabilitet blitt betydelig svekket igjennom folkeopprøret siste åre
