Fagpressenytt

Ingen har hørt om Kygo! Det er sommer i november! Og ikke minst er samfunnet og politikken helt annerledes. Den sterke mannen som styrte landet i 37 år har mistet makten. Robert Mugabe er blitt erstattet av tidligere visepresident Emmerson Mnangagwa. Maktovergangen har blitt møtt med jubel og folkefest i en vanvittig skala - kanskje ikke rart, da majoriteten av landets innbyggere har levd hele sine liv under Mugabe. President Mnangagwa har lovet omfattende reformer for å få liv i Zimbabwes ødelagte økonomi. Det er lett å bli revet med i entusiasmen nå som endring endelig har kommet til et vanstyrt land - men hvor positive er egentlig disse endringene for studenter og unge?

I dag utgjør mennesker under 25 år 59 % av Zimbabwes befolkning. Det er dobbelt så mye som andelen denne gruppen utgjør i Norge. Enda mer slående er statistikken for den eldre garde. Mens de over 65 utgjør 16,5 % av befolkningen i Norge, er tilsvarende andel i Zimbabwe kun 3,5 %. Zimbabwe er altså et ungt land, og det følger dermed naturlig at unge fortjener minst like mye oppmerksomhet i politikken som i Norge. Dette synes likevel ikke å være tilfellet. Politikere i Norge snakker om en kommende eldrebølge - men i Zimbabwe er politikerne eldrebølgen. Den godt voksne Mugabe på 93 ble altså 24. november erstattet i sitt embete av 75 år unge Mnangagwa. Begge var instrumentelle i Zimbabwes frigjøringskrig som begynte på 1960-tallet, og begge har hatt nøkkelposisjoner i regjeringen siden uavhengigheten i 1980.

Fram til 1990-tallet var Zimbabwe en av avkoloniseringens suksesshistorier. Landet var kjent som det sørlige Afrikas «breadbasket». Andelen som kunne lese og skrive var blant de høyeste i Afrika, helsesystemet fungerte godt, og næringslivet blomstret. Gjennom systematisert korrupsjon, feilslått regulering og nedbygging av rettstaten har Zimbabwe under Mugabe stagnert og forfalt. Zimbabwe Co