Fagpressenytt

Bølgene slår hardt. Sola har ikke begynt å ta ennå, og en sval bris gjør morgenlufta frisk. Sterke undervannsstrømmer gjør at det ikke er anbefalt å bade her. Men hvorfor jogger FNs miljøsjef og en norsk ambassadør med Tottenham-drakt side om side langs de milelange strendene på vestkysten av det afrikanske kontinentet?
For å finne svaret på det, må vi førti år tilbake i tid. Til den gang det fantes en norsk koloni med en norsk skole i Benins hovedstad. Til et av de mørkere kapitlene i norsk oljehistorie. Til den gang Saga Petroleum skuet lengre enn norsk sokkel - helt til et lite land innerst i Guinea-bukta.

Verftskrise (i Norge)
Norge, midten av 70-tallet: Det er full krise i norsk verftsindustri. Fra Moss Rosenberg verft i Østfold via en rekke mindre bedrifter, til Kværners gigantverft på Stord utenfor Bergen og videre nordover brer det seg en uro. Oljeprissjokket i 1973 har ført til en dramatisk ordrenedgang på verdensbasis. I hjørnesteinsbedrifter langs hele norskekysten rammer krisen verftsarbeidere og deres familier. Noe må gjøres, lyder kravet fra næringsliv og fagbevegelse.
For å motvirke krisen bestemte norske myndigheter seg for å «lete opp prosjekter i U-land» og tilby «gunstige lånebetingelser» mot at landene kjøpte tjenester fra norske verft og deres underleverandører. Skipseksportkampanjen ble den kalt - en kombinasjon av næringspolitikk og bistandstiltak som er blitt utskjelt i ettertid.
Et av landene man rettet blikket mot var Benin.
Den tidligere franske kolonien ble bygget på restene av kongedømmet Dahomey. Et mektig rike fra midten av 1600-tallet, helt til Frankrike tok makten i 1872. Etter nesten hundre år med kolonistyre fikk befolkningen sin uavhengighet høsten 1960. Navnet Benin kom i 1975.
Det skulle ikke ta lang tid før et norsk ekspansjonsvillig oljeselskap var på plass.
For etter noen år med optimisme i Nordsjøen - beskrevet i dramaserien «Lykkeland» som vises på NRK denne høsten - startet Saga Petroleum dialogen med Benins myndigheter om å utvinne olje fra Sèmè-feltet. En avtale ble forseglet gjennom det norske Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK). Forutsetningen var at minst 70 prosent av varer og tjenester i forbindelse med Sèmè-utbyggingen måtte komme fra norske selskaper.
Norske arbeidsplasser skulle reddes gjennom et «samarbeid» med et lite vest-afrikansk land.

Avtale (sendt fra himmelen) Norge, tidlig på 80-tallet: 200-millioners kontrakten A/S Stord Verft inngår for å bygge «den første jackup riggen» for Saga Petroleum i Benin bidrar definitivt til et forbedret årsregnskap for Kværner. En del av arbeidsstyrken har vært permittert i flere måneder. Verftet har nå oppdrag til å sysselsette alle sine 1600 ansatte.
En større oljerigg, to mindre boreplattformer, lagertanker og rørledninger ... Lista er lang over norsk industris oppdrag i forbindelse med Saga Petroleums Afrika-eventyr. For ledelsen i det norske oljeselskapet er Benin-kontrakten «en mulighet sendt fra himmelen», skriver Norges handels- og sjøfartstidende i 1982. Men det var ikke bare Saga Petroleum og deres underleverandører som nøt godt av GIEK-avtalene. Rederiet Wilh. Wilhelmsen op