Guy Scott var visepresident i Zambia i tre år, etter mange år som politiker både i opposisjon og som tidligere minister. I boka «Adventures in Zambian politics», som Scott har skrevet selv, deler han sine erfaringer. Boka ble utgitt i fjor. Den gir nyttig innsikt i det politiske spillet som er typisk for flere land i regionen, selv om det spesielle ved Zambia framheves.
Boka er en nyttig påminning om de ulike virkeligheter vi står overfor, ikke minst når det gjelder forståelsen av både utviklingspolitikk og partipolitikk. Den handler også om kultur, historie og tradisjon, om betydningen av etnisitet, allianser og tillit, og Scotts egne erfaringer som hvit politiker.
Boka bekrefter og illustrerer flere av våre forestillinger om afrikansk politikk, samtidig som den forklarer og nyanserer. Moderne bistandsgivere har begrensede muligheter som «influensere».
Hva bør prioriteres? Veibygging, mobildekning, eller billig mais?
Her i Norge diskuteres hva som skal prioriteres opp i den norske bistanden; helse, utdanning, ren energi, landbruk, klima, og/eller seksuelle rettigheter og mye annet. Veibygging var det president Michael Sata, som regjerte fra 2011-14 i Zambia, mente burde prioriteres.
Han ville også gjerne utbygge jernbanen og bygge flere skolebygg og universitetsbygg, men først og fremst veier. De skulle samle landet, gi distriktene adgang til markeder, og skape Utvikling med stor «U». Dette bekreftes i boka skrevet av hans visepresident Guy Scott, ellers også kjent som Afrikas første hvite visepresident siden apartheid og kolonitiden.
Scott var forresten ikke enig med Sata om veibygging. Han forteller om et av sine besøk langs en ny og flott vei, der det nesten ikke var trafikk. Folk der i distriktet var mer opptatt av mobiltelefoner med dekning.
Andre vil nok prioritere annerledes. En større landsomfattende spørreundersøkelse blant ungdom viste at disse først og fremst ønsket seg mer utdanning. For arbeidsløs ungdom
