Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Hvordan åpner vi fortellingene våre om Haiti? Akkurat som denne teksten gjør nå. Vi skriver og snakker om Haiti når ting går på trynet, om orkaner, presidentdrap, uro og vold.
Nå går landet gjennom sin største krise i moderne tid, sett bort fra det store jordskjelvet i 2010. Gjenger hadde inntil nylig overtatt distribusjon av både mat og drivstoff. Akutt underernæring blant barn har økt, og kolera finnes på nytt i de fleste av landets regioner. Dette er slett ikke hverdagskost, ikke noe sted, heller ikke i Haiti.
Mange kjenner Haitis vanskeligheter. Mindre kjent er det at haitiere lenge har sloss for andre løsninger enn det presidenten deres nå etterlyser.
De ønsker ikke en ny runde med fremmede soldater i landet. De søker muligheten til omsider å få arrangere frie valg for å bygge et nytt land.
Dette krever imidlertid at de mektigste påvirkerne utenfra, som den såkalte kjernegruppen bestående av blant annet USA, Canada, Frankrike og FN, ser på Haiti med andre øyne enn det som har vært vanlig til nå.
Kolerasmitten skyter i været - WHO tvinges til å rasjonere vaksinen
Et annet blikk finnes
Om vi ikke sitte
