Også blant pasienter som mottar hjemmetjenester eller er på sykehjem, er andelen med trykksår høy. I tillegg er det mange med andre typer sår, blant annet forårsaket av diabetes.
Et trykksår kan oppstå som følge av langvarig eller vedvarende trykk mot et hudområde. Huden klemmes gjerne mellom en ytre gjenstand som en stol eller seng og bein som ligger tett oppunder huden. Trykket gjør at blodsirkulasjonen til området blir dårlig, noe som fører til at underhudsfett og muskler «dør». Selve hudoverflaten er noe mer motstandsdyktig, og det kan ta litt tid før skaden i underhuden vises utvendig. Oftest finnes trykksår på baken, over hoftene, anklene og på hælene. Pleietrengende og sengeliggende, personer med lammelser eller redusert følelse er mest utsatt, gjerne i kombinasjon med underernæring eller vekttap.
Lite "polstring"
Vekttap og avmagring er utbredt blant pasienter på institusjon eller som mottar hjemmetjenester. Det er en klar sammenheng mellom underernæring og trykksår. Dette skyldes at lav vekt gir mindre underhudsfett og «polstring». Dermed er forebygging og behandling av underernæring viktig for å begrense utvikling av trykksår. Nok energi og proteiner er en forutsetning. Da er de tradisjonelle rådene i forhold til energi- og proteinberiket kost viktig:
Regelmessige og hyppige måltider og mell
