Utdanning
27.05.2016
Jeg blir så lei meg når det virker som politikere av i dag kaster bort milliarder av kroner på «sekundærlæring», men glemmer den grunnleggende «primærlæringen».
«Primærlæring» er å la barn få bevege seg variert og uttrykke seg; lære elever å sette ord på sine konkrete erfaringer og følelser, begrepliggjøre verden; utnytte hjernens speilnevroner og evne til imitasjon og skaperkraft. Det skjønte Aristoteles for flere tusen år siden da han skrev om «Mimesis» (etterligningens kunst), men ikke alle politikere skjønner at det, og nysgjerrighet/lekenhet, er det som motiverer til utprøving og læring; til å lese, skrive og regne.
Bakgrunn I 1972 begynte jeg som timelærer ved Barnevernsakademiet i Oslo i faget drama (nå: Barnehagelærerutdanning, HiOA). Jeg forsto raskt at rektor Eva Balke var spesielt opptatt av at studentene hennes skulle lære å uttrykke seg kunstnerisk og samtidig forstå betydningen av sansene, den frie leken og kunstens betydning for barnehagebarn. Hun ansatte derfor praktiserende kunstnere, helst med barnepedagogisk erfaring, som kunne lede studentene gjennom kunstneriske prosjekter. I tillegg kom den fagspesifikke kunnskapen innen hvert kunstfag, og hvordan den kunne komme til nytte i arbeid med barn.
Ved Barnevernsakademiet var det vanlig at praktisk-utøvende fag, «verkstedsfagene», foregikk i halv klasse, det vil si grupper på 15 studenter, som kunne bli inndelt i mindre arbeidsgrupper for mer aktiv og skapende studentdeltagelse. Metodikklærerne var garvede førskolelærere som underviste i praksismetoder hvor kunstfagene skulle inngå når studentene hadde pedagogisk praksis i barnehager.
Me
Gå til medietBakgrunn I 1972 begynte jeg som timelærer ved Barnevernsakademiet i Oslo i faget drama (nå: Barnehagelærerutdanning, HiOA). Jeg forsto raskt at rektor Eva Balke var spesielt opptatt av at studentene hennes skulle lære å uttrykke seg kunstnerisk og samtidig forstå betydningen av sansene, den frie leken og kunstens betydning for barnehagebarn. Hun ansatte derfor praktiserende kunstnere, helst med barnepedagogisk erfaring, som kunne lede studentene gjennom kunstneriske prosjekter. I tillegg kom den fagspesifikke kunnskapen innen hvert kunstfag, og hvordan den kunne komme til nytte i arbeid med barn.
Ved Barnevernsakademiet var det vanlig at praktisk-utøvende fag, «verkstedsfagene», foregikk i halv klasse, det vil si grupper på 15 studenter, som kunne bli inndelt i mindre arbeidsgrupper for mer aktiv og skapende studentdeltagelse. Metodikklærerne var garvede førskolelærere som underviste i praksismetoder hvor kunstfagene skulle inngå når studentene hadde pedagogisk praksis i barnehager.
Me