- Det er klart at dette svekker vår synlighet på landnivå, og kan i enkelte situasjoner kanskje svekke vår posisjon - og muligens omdømme - på den internasjonale arena, fordi landene ikke lenger kjenner oss så godt, sier Hege Hertzberg, ambassadør i Ghana og tidligere utviklingspolitisk direktør i Utenriksdepartementet (2010-13).
Den erfarne embetskvinnen, som også har ledet utviklingsministerens analyseenhet, mener likevel at dette i større grad er et problem for Norge enn for fattigdomsbekjempelsen i utviklingslandene.
- For mottakerne blir de praktiske konsekvensene små, så lenge de får norske midler gjennom andre kanaler, sier Hertzberg.
Norge i store bokstaver
Samarbeid mellom Norge og statlige institusjoner i utviklingsland utgjorde i mange tiår selve grunnstammen i norsk bistand. Langsiktig bistand med et mål om fattigdomsbekjempelse ble kanalisert gjennom offentlig sektor i i afrikanske og asiatiske land. Det var store helse- og utdanningsprogrammer, distriktsutviklingsprogrammer, fiskeri- og landbruksstøtte og ulike former for institusjonssamarbeid.
Norad hadde i mange år (fra 1970-tallet) egne landrepresentasjoner, side om side med ambassadene, der de håndterte norsk bistandssamarbeid. (Det offisielle Norges representanter hadde i disse årene lett tilgang til statsråder og sentrale embetsmenn i utviklingsland.)
På flyplassen i Lusaka i Zambia hang det på 1980- og 90-tallet et kart over innsjekkingen der Norge var ett av få markerte land - skrevet med like store bokstaver som USA og Storbritannia. Kartet på flyplassen var et budskap både om landets avhengighet av økonomisk støtte fra viktige bilaterale bistandsgivere og om takknemlighet for deres bidrag til utvikling.
Fotavtrykket av en mus
I flere østafrikanske land var Norge å regne som en bistandskjempe innen tosidig samarbeid. Men siden den gang har mye skjedd, og fotavtrykket etter kjempen er i 2016 redusert til det av en mus, mener erfarne bistandsarbeidere. Det kom følgelig heller ikke som noe sjokk da Norges ambassade i Zambia ble nedlagt i fjor, etter 50 års bistandssamarbeid.
I 2016 var det et rekordlavt beløp som gikk fra Norge til stat-til-stat-bistand: bare om lag 1,1 milliard kroner* av et totalt bistandsbudsjett på 36,6 mrd. kroner. Samme år gikk 15,7 mrd. kroner via multilaterale kanaler som FN og utviklingsbanker og drøyt 5,0 mrd. kroner via norske ikke-statlige organisasjoner.
Stat-til-stat-bistandens relative andel av bistanden har sunket jevnt på hele 2000-tallet, viser Norads tall for støtte til offentlig sektor i mottakerland. Fra 14 prosent i 2000 via 10,2 pst. i 2005 og 7,8 pst. i 2010 til
