NTL-magasinet
27.03.2019
Forhandlingsretten kan stå på spill når hovedavtalen i staten skal reforhandles i år, mener Natalia Zubillaga, leder NTL Universitetet i Oslo.
«Ville en avskaffelse av forhandlingsretten medføre et større rom for reell medbestemmelse gjennom grundig drøftinger av de viktige spørsmålene?»
Dette spørsmålet stilles av arbeidsgiverrådet i staten i et notat til ledere i statlige virksomheter (sendt ut i november 2018).
Rådet, som består av 15 toppledere i statlige virksomheter, skal diskutere arbeidsgiverpolitikken i staten og gi råd til departementet.
Revisjon. I år er Hovedavtalen i staten oppe til revisjon. Frem til nå har forhandlingene vært konsensusbasert - det betyr at partene må være enige om eventuelle endringer. Men at denne praksisen står ved lag, er det ingen garantier for.
Spørsmålet om hvorvidt fagforeningene har for mye de skulle ha sagt er reist i forbindelse med denne revisjonen. Notatet fra arbeidsgiverrådet forteller oss mye om arbeidsgivers syn på partssamarbeidet.
De beholder gjerne modellen som prinsipp, men vil i praksis ha all makt og siste ordet sjøl.
For mye makt? De statlige lederne i rådet er bekymret for at fagforeningene har for mye makt og spør:
«Selv om arbeidsgiver er grunnleggende positiv til medbestemmelse, kan kravet til enighet i viktige saker oppleves uriktig. Arbeidsgiver sitter med mål- og resultatansvaret, og det kan fremstå som lite hensiktsmessig å være fratatt muligheten til å ha siste ordet i saker av betydning for virksomhetens resultat.»
Det er altså et problem at fagforeningene ved uenighet kan få
Les opprinnelig artikkelDette spørsmålet stilles av arbeidsgiverrådet i staten i et notat til ledere i statlige virksomheter (sendt ut i november 2018).
Rådet, som består av 15 toppledere i statlige virksomheter, skal diskutere arbeidsgiverpolitikken i staten og gi råd til departementet.
Revisjon. I år er Hovedavtalen i staten oppe til revisjon. Frem til nå har forhandlingene vært konsensusbasert - det betyr at partene må være enige om eventuelle endringer. Men at denne praksisen står ved lag, er det ingen garantier for.
Spørsmålet om hvorvidt fagforeningene har for mye de skulle ha sagt er reist i forbindelse med denne revisjonen. Notatet fra arbeidsgiverrådet forteller oss mye om arbeidsgivers syn på partssamarbeidet.
De beholder gjerne modellen som prinsipp, men vil i praksis ha all makt og siste ordet sjøl.
For mye makt? De statlige lederne i rådet er bekymret for at fagforeningene har for mye makt og spør:
«Selv om arbeidsgiver er grunnleggende positiv til medbestemmelse, kan kravet til enighet i viktige saker oppleves uriktig. Arbeidsgiver sitter med mål- og resultatansvaret, og det kan fremstå som lite hensiktsmessig å være fratatt muligheten til å ha siste ordet i saker av betydning for virksomhetens resultat.»
Det er altså et problem at fagforeningene ved uenighet kan få
