Bok og bibliotek
21.11.2019
Fortjener det nye strategidokumentet for bibliotek et slikt ambisiøst navn som Nasjonal Bibliotekstrategi? Er det ikke egentlig bare en plan for hva Nasjonalbiblioteket skal gjøre de neste årene? Er det en plan som kan påvirke hva kommunene gjør med sine folkebibliotek? Vil skoleeierne i kommuner og de fylkeskommuner bry seg med Nasjonal bibliotekstrategi?
... Vil planen ha noen betydning for hva de autonome utdanningsinstitusjonene gjør med sine bibliotek? Det var nytt at den nasjonale bibliotekstrategien ble lagt fram av tre ministre. Det er ingen tvil om at hovedforankringen for planen er i Kulturdepartementet, men kulturminister Trine Skei Grande hadde også fått med seg høyere utdanningsminister Iselin Nybø og utdannings- og integreringsminister Jan Tore Sanner. Det kan skyldes at planen ble lagt fram midt i valgkampen. Men det kan også skyldes at bibliotek i Norge seiler i medvind. Aldri har så mange mennesker brukt bibliotek i Norge som i dag.
Men det kan også skyldes at statsrådene er enige i - og opptatt av - den nye retningen som strategien peker ut: Bibliotekets betydning for kunnskap, dannelse og kritisk tekning.
Gjennom den forrige strategien har man i stor grad greid å plassere biblioteket som et viktig møtested i lokalsamfunnet. Som en kulturarena og et sted for debatt og demokratisk deltakelse. Nå skal fokuset også være på bibliotekets betydning som kunnskapsleverandør i et samfunn der kunnskap er en stadig viktigere produksjonsfaktor og der falsk kunnskap er en økende trussel mot demokratiet.
Godt mottatt å se bibliotek som en sektor. Mitt inntrykk er at den nye bibliotekstrategien er blitt godt mottatt i biblioteksektoren. Skyldes det at forventningene var skrudd ned? Er bibliotekarene fornøyd med å få et dokument som skildrer bibliotekets betydning i vakre ordelag? For det følger jo ikke mer penger med den nye strategien. Det store grepet for å oppnå målsettingene er fortsatt bare Nasjonalbibliotekets strategimidler som i forrige strategiperiode ble brukt til å fremme arrangementer, men som nå skal innrettes på samarbeid om formidling mellom folkebibliotek, skolebibliotek og fagbibliotek.
Den forrige bibliotekstrategien dreide seg om folkebibliotekene. Nå snakker man om bibliotekene som e
Gå til medietMen det kan også skyldes at statsrådene er enige i - og opptatt av - den nye retningen som strategien peker ut: Bibliotekets betydning for kunnskap, dannelse og kritisk tekning.
Gjennom den forrige strategien har man i stor grad greid å plassere biblioteket som et viktig møtested i lokalsamfunnet. Som en kulturarena og et sted for debatt og demokratisk deltakelse. Nå skal fokuset også være på bibliotekets betydning som kunnskapsleverandør i et samfunn der kunnskap er en stadig viktigere produksjonsfaktor og der falsk kunnskap er en økende trussel mot demokratiet.
Godt mottatt å se bibliotek som en sektor. Mitt inntrykk er at den nye bibliotekstrategien er blitt godt mottatt i biblioteksektoren. Skyldes det at forventningene var skrudd ned? Er bibliotekarene fornøyd med å få et dokument som skildrer bibliotekets betydning i vakre ordelag? For det følger jo ikke mer penger med den nye strategien. Det store grepet for å oppnå målsettingene er fortsatt bare Nasjonalbibliotekets strategimidler som i forrige strategiperiode ble brukt til å fremme arrangementer, men som nå skal innrettes på samarbeid om formidling mellom folkebibliotek, skolebibliotek og fagbibliotek.
Den forrige bibliotekstrategien dreide seg om folkebibliotekene. Nå snakker man om bibliotekene som e
