Diego tilbrakte halve livet sitt som gerilja-soldat. Han rakk akkurat å fullføre 9. klasse før han som 15-åring sluttet seg til FARC.
Siden den colombianske fredsavtalen, som Norge var med å forhandle fram, har han nå snart bodd to år i et av de 26 spesialområdene der de 13 000 ex-combatientes ble samlet for å overlevere sine våpen.
Diegos spesialområde, også kalt ETCR (Espacio Territorial de Capacitación y Reintegración), heter Mariana Paez og ligger i Meta-provinsen sør for hovedstaden Bogotá.
- Vi var 525 ex-combatientes her fra starten. Nå har snart halvparten dratt sin vei for å prøve å skaffe seg en inntekt til livsopphold, sier han.
Han innrømmer at det for de fleste av dem blir hardt å skaffe seg en nytt levebrød, og gir regjeringa mye av skylden.
- Regjeringa, særlig den nye presidenten Duque, ser ut til å gi blaffen i hva som skal skje med oss etter at vi leverte inn våpnene, selv om vi etterlevde den avtalen vi undertegnet til punkt og prikke, sier han oppgitt.
To-årsdagen for undertegning av fredsavtalen ble markert i Colombia den 24. november, men presidenten unnlot å delta.
Marco satt fem år i fengsel
Diego tar meg med på motorsykkelen sin. Vi kjører i 20 minutter langs en krøttersti av en vei, fram til neste avvæpningsområde, La Libertad. Dit kom alle de rundt 900 krigsfangene regjeringshæren hadde tatt fra FARC.
Marco, 53 år og i geriljaen siden 1981, var en av dem. I 2012 ble han tatt som krigsfange og ført til toppsikkerhetsfengselet La Picota i Bogotá. Han rakk å sone fem av de 15 åra han ble dømt til, før han slapp ut og kom til La Libertad.
«De første fire månedene var det streng militær bevoktning her. Nå går de bare på patruljerunder. Men også her har rundt halvparten av ex-combatientes forsvunnet. Vi vet lite om hva de driver med - men vi kjenner ikke til noen som har sluttet seg til FARC-dissidentene og tatt opp igjen geriljakampen.» sier han.
Det offisielle anslaget er at mellom 1000 og 1500 av de totalt 14 000 antatte soldatene i
