Fagbladet
20.03.2017
Fagarbeider Veronica kom inn på drømmestudiet. Uten studiekompetanse, men med masse erfaring fra arbeidslivet.
Hodene er bøyd over pc-er, bøker og notatblokker. Veronica Dahlen Hagens (36) faste studiegruppe har benket seg til felles innsats. Det nærmer seg deleksamen for førsteårsstudentene på barnehagelærerstudiet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
- Gruppearbeidet er viktig. Vi har jobbet sammen siden studiestart. Nå i innspurten hører vi hverandre i pensum, sier Veronica.
Når vi spør medstudentene om det er rart å gå i klasse med en voksen student som Veronica, bare ler de.
- Hun er jo så ung i hue, skratter Sara Engebretsen (21).
- Dessuten har hun så mye erfaring å bidra med. Det er interessant når vi diskuterer teori i praksis, mener Karoline Haavik (24).
Retten til å søke høyere utdanning på realkompetanse, det vil si kompetanse opparbeidet i arbeidslivet, har eksistert i 17 år. Likevel viser tall fra Norsk senter for forskningsdata at andelen som kommer inn har stått på stedet hvil. Andelen som tar høyere utdanning med realkomtetanse, var 2,5 prosent i 2002. I 2015 var den 2,2 prosent i 2015. Årsakene er mange. For noen er det tøft å sette seg på skolebenken igjen.
17 ÅRS ARBEIDSERFARING
Veronica Dahlen Hagen er en av de få som slapp gjennom nåløyet og ble tatt opp på høgskole på bakgrunn av arbeidserfaring. I bånn har hun fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. Det betyr fire års videregående utdanning fordelt på to år teori og to års praksis, og bestått fagarbeiderprøve.
Realkompetansen er opparbeidet gjennom 17 år i arbeid. Hun jobbet først i barnehage, så sju år i SFO og skole der hun blant annet fulgte opp elever med spesielle utfordringer. Hun har vært telefonselger og stått i butikk. I tillegg har hun vært avlaster for en multihandikappet gutt. Før hun igjen jobbet i åtte år som fagarbeider i barnehage, de to siste årene som pedagogisk leder.
REDD FOR IKKE Å KLARE DET
- Jeg tenkte i mange år at en gang skal jeg studere videre. Allerede i 2008 hørte jeg at vi kunne komme inn på høyere studier på bakgrunn av realkompetanse.
- Hvorfor ventet du så lenge?
- Jeg var redd. For at det skulle være for vanskelig. For at jeg ikke skulle klare det. Det er tross alt høyskole. Du vet jo ikke hva du går til og om du duger, forklarer Veronica.
- Dessuten måtte jeg ha skikkelig tro på meg selv, at jeg var bestemt på å lese pensum.
FØRST SAMBOER - SÅ SJEFEN
Vinteren 2015 var hun klar. Først fikk hun full støtte fra samboeren for at økonomien skulle tåle en nedgang i studieperioden.
Gå til mediet- Gruppearbeidet er viktig. Vi har jobbet sammen siden studiestart. Nå i innspurten hører vi hverandre i pensum, sier Veronica.
Når vi spør medstudentene om det er rart å gå i klasse med en voksen student som Veronica, bare ler de.
- Hun er jo så ung i hue, skratter Sara Engebretsen (21).
- Dessuten har hun så mye erfaring å bidra med. Det er interessant når vi diskuterer teori i praksis, mener Karoline Haavik (24).
Retten til å søke høyere utdanning på realkompetanse, det vil si kompetanse opparbeidet i arbeidslivet, har eksistert i 17 år. Likevel viser tall fra Norsk senter for forskningsdata at andelen som kommer inn har stått på stedet hvil. Andelen som tar høyere utdanning med realkomtetanse, var 2,5 prosent i 2002. I 2015 var den 2,2 prosent i 2015. Årsakene er mange. For noen er det tøft å sette seg på skolebenken igjen.
17 ÅRS ARBEIDSERFARING
Veronica Dahlen Hagen er en av de få som slapp gjennom nåløyet og ble tatt opp på høgskole på bakgrunn av arbeidserfaring. I bånn har hun fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. Det betyr fire års videregående utdanning fordelt på to år teori og to års praksis, og bestått fagarbeiderprøve.
Realkompetansen er opparbeidet gjennom 17 år i arbeid. Hun jobbet først i barnehage, så sju år i SFO og skole der hun blant annet fulgte opp elever med spesielle utfordringer. Hun har vært telefonselger og stått i butikk. I tillegg har hun vært avlaster for en multihandikappet gutt. Før hun igjen jobbet i åtte år som fagarbeider i barnehage, de to siste årene som pedagogisk leder.
REDD FOR IKKE Å KLARE DET
- Jeg tenkte i mange år at en gang skal jeg studere videre. Allerede i 2008 hørte jeg at vi kunne komme inn på høyere studier på bakgrunn av realkompetanse.
- Hvorfor ventet du så lenge?
- Jeg var redd. For at det skulle være for vanskelig. For at jeg ikke skulle klare det. Det er tross alt høyskole. Du vet jo ikke hva du går til og om du duger, forklarer Veronica.
- Dessuten måtte jeg ha skikkelig tro på meg selv, at jeg var bestemt på å lese pensum.
FØRST SAMBOER - SÅ SJEFEN
Vinteren 2015 var hun klar. Først fikk hun full støtte fra samboeren for at økonomien skulle tåle en nedgang i studieperioden.
