Dagens system for løsning av statlige gjeldskriser er fragmentert og ineffektivt. Dette vil Tsjad nå erfare i sin rolle som pilot for løsninger på statlige gjeldskriser som kommer i kjølvannet av koronakrisen. Da de internasjonale institusjonene ble opprettet etter andre verdenskrig, hadde man en ambisjon om å få på plass en internasjonal gjeldshåndteringsmekanisme som kunne bidra til å løse statlige gjeldskriser. Dessverre klarte man ikke å komme til enighet om hva en slik mekanisme skulle være. Denne enigheten glimrer fortsatt med sitt fravær.
Gjeldsvekst i rekordfart
I perioden etter den globale finanskrisen i 2009 fram til pandemien vokste den globale gjelda i rekordfart. Mangel på oppsparte midler gjorde at rike land satte sin lit til det å lånefinansiere seg gjennom og ut av forrige krise. I kjølvannet av den akutte fasen rundt 2008 og 2009 innebar dette at land som Hellas, Italia og Irland fikk betalingsproblemer. I årene etter har gjeldsproblemene vokst i omfang i andre regioner i verden.
Tiltak for å gjøre det enkelt og billig å låne penger ble satt inn etter finanskrisen i 2009. Håpet var at enkel tilgang på kreditt skulle gi land og bedrifter de nødvendige midlene til å gjøre produktive investeringer og erstatte arbeidsplasser som gikk tapt under krisen. Dette skjedde også, i utstrakt grad. Den økonomiske gjeninnhentingen globalt etter forrige finanskrise har vært god, etter noen humpete år i den innledende fasen. Den raske veksten har imidlertid skapt ubalanser i systemet. De negative konsekvensene av disse ubalansene kan bli alvorlige i kjølvannet av pandemien.
Manglende midler til krisetiltak
Den raske akkumuleringen av gjeld har skapt en forhøyet risiko for gjeldskrise som rammer både enkeltpersoner, bedrifter og rike så vel som fattige land. I 2019 rapporterte Institute of International Finance (IIF) at den globale gjelda aldri hadde vært høyere i fredstid. At mange land gikk inn i den største økonomiske nedturen på 100 år med allerede høye gjeldsbyrder hemmer evnen til å sette inn kostbare krisetiltak. Det vil også innebære utfordringer med betjeningen av store statlige gjeldsbyrder i tiden etter krisens akutte fase.
En bred kategori av land kan komme til å få problemer med statlig gjeldsbærekraft. All
